Uro
KKV har alltid ønsket å provosere og forvirre vante forestillinger og fordommer. Dette kan skape en fruktbar uro. Men enda viktigere er den uroen som fødes ut av en kunstopplevelse som er mangetydig og unndrar seg en klar og entydig retning. Kunstuttrykk kan bli flatt og lite levedyktig hvis det kan knyttes en altfor tydelig ”formålsparagraf” til verket. Mange av KKVs prosjekter har hatt et uttalt formål med på lasset, gjerne fremsatt i pressemeldinger og intervjuer. Kanskje for mange. Men kanskje har mange av dem likevel klart å transcendere den entydigheten som en ytring i media kan ha kommet i skade for å målbære. Uansett tror vi at vi har vært på vårt beste når tekster og musikk, ord og bilder har satt udefinerbare prosesser i gang hos publikum og fått lyttere eller betraktere til selv å skape retninger og trekke konklusjoner: Det kan skje når vi får del i uroen som kommer fra de dype, ordløse hemmelighetene på innsiden av avsenderens hjerte.
Her er noen eksempler på prosjekter hvor vi kanskje har klart dette:
“På gyllen grunn”, Anita Skorgan synger tekster om erotikk, fødsel og død skrevet av Erik Hillestad under inspirasjon av Emanuel Vigelands kunstverk ”Vita” fra hans mausoleum på Slemdal i Oslo, hvor platen også er innspilt med Arve Henriksen, Eivind Aarset, Rolf Lislevand og Helge Norbakken. 2011
”A time to cry” En kunstpolitisk aksjon i avmakt og solidaritet, Innspilt i et fraflyttingstruet Palestinsk hjem i Øst-Jerusalem med palestinske sangere. Et rop i protest mot Israels langsomme, tomme for tomme-okkupasjon av Palestinsk liv og eiendom. 2010
”Undr” Synnøve Rognliens mysteriefulle tekster mot en techno- og trance-bakgrunn av Øyvind Christiansen. 2008
”Ansikter”. Inger Lise Rypdal fremfører tekster av Erik Hillestad, der det bibelske persongalleri presses inn i våre egne liv og kontekster. 2007
”Guds ansikter” – en ny utstilling med innstallasjonskunst som peker mot hvordan kontekst (et kirkerom) kan påvirke kunst. 2007
”Church of all stars” – en innstallasjon om hva vi faktisk tilber kollektivt I dagens Norge: Stjerner og halvguder fra Hollywoods himmel. Med altertavle av en korsfestet Elvis Presley med mer. 2005
”Min Gud, min Gud” – en utstilling der videokunst og installasjoner tas i bruk som gyldige uttrykksmidler i et kirkerom. Sterkt provoserende og gripende. 2004
”11 ubesvarte anrop”, Kari Bremnes med åpne sår på vers, skrevet og fremført i skyggen av 0911 og begivenheter i mikro- og makrokosmos. 2001
”Det begynner å likne et liv”, Ole Paus møter Brorson og skriver og fremfører sanger om døden. Oslo Kammerkor og jazzmusikere. 1998
”Gåte ved gåte”, Kari Bremnes’ visekunst i full flor. Suksessalbum med mange små hemmeligheter og gåter. 1994
”Cohen på norsk”, Leonard Cohens tvetydige tekster i sjelens og kroppens grenseland, 6 kvinnelige artister og CC Cowboys, oversettelser av Håvard Rem 1993
”Poetenes evangelium” med Morten Harket, dikt om Bibelens skikkelser og paradokser av Jens Bjørnebo, Erik Fossnes Hansen, Håvard Rem, Kai Skagen, Georg Johannessen m.fl. 1993
”Den fattige Gud”, salmer av Edvard Hoem til melodier av Henning Sommerro, innspilt i Moskva under de urolige dagene da parlamentet ble beskutt og det ble innført unntakstilstand i byen i 1992. Med Hildegun Riise og Voskresnje, et russisk kirkekor av format.
”Bedre enn stillhet”, Sigvart Dagslands musikalske kommentarer bl.a. til dualismen i gleden (”Sangen om gleden”), og utviklingen i det nye Europa (”Festung Europa”). 1992
”I min fars hus er det mange rom og de fleste av dem er i kjelleren”, et nytt møte med Alf Prøysens visekunst. Den skjulte Prøysen, langt borte fra kos og lun familiehygge. Med Jørn Simen Øverli 1991
”Messe for en såret jord” av Ketil Bjørnstad og Erik Hillestad med Oslo Kammerkor og Randi Stene. En smertefull erkjennelse av menneskenes tvetydige forhold til jorda, vår mor, et drama mellom universets blå juvel og dens beboere skrevet med messeleddene som renningen i tekstveven. 1991
”Levende bandasjer” med Jørn Simen Øverli. Tekster og melodier av den russiske gitarpoeten Vlamidir Vysotskij. Åpner opp noen fliker av den russiske folkesjel som både overrasker og forvirrer.1989
”Mitt ville hjerte”, Kari Bremnes debutalbum med tekster av Tove Ditlevsen. Grensesprengende i forhold til både en viseplates tonespråk og uttrykk, og i kraft av de dyptpløyende tekstene om kjærlighetens sårbarhet og livskraft i et kvinnesinn. Fra 1987
”På leit”, Bjørn Eidsvågs opprør mot de klare og utvetydige svarene i kirke og samfunn. 1984
”Passe gal”, Bjørn Eidsvågs famøse album med ”Eg ser”, ”Passe gal”, ”Klovnar” og mange andre av hans mest kjente sanger fra 80-tallet. Et urovekkende møte mellom teologi og psykiatri. 1983
”Noen må våke”, Svein Ellingsens intense livsfølelse i salmevers, bl.a. ”Noen må våke i verdens natt”, fremført av Nordstrand Kirkekor m.fl.. i 1978
”Jeremias’ klagesanger” Profetens rop over Israels vanskjebne, et ekko som runger gjennom historien og kastes tilbake av mørke klangflater. Av Kjell Mørk Karlsen, framført av xxxxxx i 1976