Jeg var i en mørk dal da arbeidet til denne plata begynte. Følte at jeg hadde mistet synet av stien min. Scrollet retningsløst på telefonen og plutselig kom dette gamle, klisjefylte visdomsordet opp på skjermen. «Det er som mørkest for soloppgang». Jeg ble sittende ei stund og kikke ut i luften. Jeg så foran meg et gigantisk fjell. Det var mørkt. Å skulle tro at det fantes en soloppgang bak det fjellet virket umulig. «Det er mørkt når det er som mørkest», sa jeg til meg selv. Tenk om soloppganger ikke finnes for meg mer. 

Naturen går igjen som tema i Solheims nye plate.

I sangen «Kom vår» drømmer hun om en varmere verden, en vårlig oppvåkning av menneskesinnet og seg selv. I «Villvinen» skildres kampen mellom det onde og det gode i en fortelling om villvin og blåveis. I «Barndomsminne» hører vi fuglene i Trysil synge med til ordene om en gåtur langs Vesterålsveier på 80-tallet.

Jeg lengter etter større nærhet til naturen. Jeg tror mange av oss gjør det i disse dagene der storpolitikk og endeløse teknologiske nyvinninger slår oss forvirret mot bakken. Jeg vil tilbake til fjellheim, fiskevann og næringsrik jord. Jeg savner møteplasser der flere generasjoner møtes over en kaffekopp og synger fellessanger på farget ark på bedehuset eller i samfunnshuset. Jeg vil dyrke poteter og komponere. Det er meningsfylt liv for meg. Tilbake til varme felleskap, til ærlig arbeid, til dugnad og delt skispor over de bratteste fjellsidene.

Albumet «Over fjellet» ble spilt inn i løpet av en uke i høst på en hytte i Trysil. Sammen med musikerne Christer Gracia Slaaen, Edvard Synnes og Bodvar Tornes ble diverse instrumenter og vokal tatt opp. Arne Slaaen styrte lyd og mix. Bjørn Engelmann i Cutting Room har mastret. Alle sangene er skrevet av Maria Solheim.

Albumet utgis med støtte fra Fond for utøvende kunstnere. Skriveprosessen har vært støttet av Tekstforfatterfondet, Tono, Komponistens vederlagsfond og Kulturdirektoratet.