Nyhet

16/04/12

Hvorfor gir Norge blanke i nettpiratene?

Norge er et fristed for folk som bruker internett til kriminell atferd og gjør seg rike på å stjele og videreformidle åndsverk innen film, musikk og litteratur. Skadeomfanget for skapende og utøvende kunstnere er betydelig. At nye, lovlige distribusjonsformer fjerner problemet er en myte. Sannheten er at det eneste som gir målbare resultater i våre naboland er rettsforfølgelse av misbrukerne. Svært mange i de næringene som er berørt av åndsverksloven blør i alle retninger som følge av at rask vekst i piratvirksomhet og etableringen av dårlige forretningsmodeller for digital distribusjon inntreffer samtidig.I Sverige har man en egen avdeling i politiet med syv heltidsansatte etterforskere som bare jobber med pirateri innen musikk og film. En egen statsadvokat er dedikert til dette området. Mer enn 120 politiaksjoner i 2010 og 125 i 2011 har resultert i at 15 straffesaker for tiden er løpende. I tillegg har flere rettskraftige dommer fra 2009 og 2010 resultert i bøter og fengsel i inntil to år. Det svenske politiet har også fått hjemmel til å slå til mot servere som brukes av pirater. Det jobbes også med lovhjemmel for stenging. I Danmark har de på basis av lovhjemmel klart å stenge The Pirate Bay, og danskene har for tiden fem sivile og fire kriminalrettsaker gående på dette feltet. På Island gjorde politiet ni raids og foretok 11 arrestasjoner i 2010. Finland hadde 38 saker mot nettpirater i 2011. Resultatene i alle disse landene er synkende misbruk og lovbrudd. Når media skriver om politiaksjoner mot pirater, har det en betydelig avskrekkende effekt på så vel pirater som den delen av publikum som lar seg friste til misbruk.Men Norge er den store sinken i den nordiske klassen. Vi hadde fram til 2007 gjennomsnittlig én sak i året som kom opp for domstolene, men siden har ingen saker blitt reist, bortsett fra ett søksmål reist i 2009 av en samlet musikk- og filmbransje mot Telenor med krav om å stenge The Pirate Bay. Saken ble tapt i to rettsinstanser, fordi loven på tross av EU-direktiver ikke er tilpasset den digitale tid. Samtidig har misbruket de siste fire årene steget bratt. Politiet hevder at de har for få ressurser til å foreta seg noe utslagsgivende. Det er lite trolig at oljelandet Norge i dette fremstår videre troverdig for våre naboer. Nå opplever de at Norge representerer en lekkasje, og at krefter de prøver å bekjempe flytter servere og adresser til oss for å kunne operere mot våre naboland.Kulturministeren og justisdepartementet ønsker å fremme lover som bidrar til at politi, rettsapparat og rettighetshavere kan gjøre noe offensivt med situasjonen. Men forslaget som så langt er antydet er forsiktig, og det er ennå uklart om dette får høy nok prioritering i regjeringen som helhet til at vi vil se at noe skjer ”på bakken” i form av at politiet virkelig prioriterer slike saker.Det som trengs er anledning til å stenge servere som påviselig tjener som base for piratvirksomhet, slik man allerede kan i Danmark. Videre trenger vi hjemmel for å kreve at Telenor og andre aktører gir tilgang til misbrukernes nettadresser, slik at de kan få en mail-advarsel om at de holder på med noe ulovlig. Og aller viktigst: Politi og rettsapparat må gis ressurser til å aksjonere mot bakmennene.Erik Hillestad, musikkprodusent og tekstforfatter

Les mer

Nyhet

08/03/12

Ny singel fra Sigvart Dagsland

Ny singel fra Sigvart Dagsland: "Deprimert". Fra det kommende albumet "Villa Nordraak". Hør singelen på Wimp her

Les mer

Nyhet

05/03/12

Ytringsfrihet i en digital verden

Demokrati er noe mer enn at flertallet har all makt. I et ekte demokrati er det også plass til subkulturers og minoriteters stemmer. Også rettferdighet er viktig når man vurderer graden av ytringsfrihet i et samfunn. Dersom de med mest penger slipper mest til, etter modell fra amerikansk valgkamp, har ytringsfriheten dårlige kår. Ytringsfrihet er også noe mer enn at mainstream-tanker uhindret kan nå et mainstream publikum. I samfunn hvor bare mainstream-sjangere slipper til på de scenene som når mange, vinner det forenklede og halvsanne. Kunstnere evner å formidle noe dypt, komplekst og sant. Derfor har det så stor betydning for ytringsfriheten at det legges til rette for et mangfold i kunstlivet. At formidling av kunstformer over nettet ikke sikrer kunstnernes inntekter, gjør internett som garantist for ytringsfrihet ”nedenfra” til en myte. Selv om blogging og ytringer på Facebook i en fase styrker ytringsfriheten i diktaturer, kan digitale formidlingsformer bli et tveegget sverd for vestlige demokratier.Dette er det viktig å si i en tid hvor de fleste kanaler og avishus blir stadig likere fordi gevinstene er å finne i samme store målgruppe. Og det er viktig å hevde det når nye forretningsmodeller for digital formidling over nettet ikke legger til rette for bredde, men kun for innholdsleverandører som henvender seg til de store massene.Spotify, Wimp og liknende strømmingstjenester for musikk er eksempler på en forretningsmodell der de som eier skinnegangen; teleselskap og nettsteder får de største inntektene og forhandler over hodet på de fleste innholdsprodusentene. Ved å gi nok til de største av dem, sikrer de at resten følger med som et resultat av en tyngdelov. Men bare de som kan nå et bredt, internasjonalt publikum får del i en bærekraftig verdikjede.Musikken bærer de mest alvorlige symptomene på en utvikling som også begynner å ramme film, litteratur og de nyhetsmedier som har ambisjon om å drive folkeopplysning, der forståelse av helheter og sammenhenger skal formidles. Det er forbausende at ikke meningsbærende mediebedrifter er mer våkne for at man så langt ikke har lykkes i å utvikle en forretningsmodell som gir bredden av musikk og sunget poesi gode kår og hvor det meste nå tvinges over i amatørskap eller gjøres avhengig av offentlig støtte. Øksen ligger allerede ved roten av treet hos de neste på listen i det digitale paradigmeskiftet.Det forrige paradigmeskiftet skjedde ved utviklingen av det 20. århundres massemedier. Da kjempet kunstfagfolk, jurister og politikere og fram et lovverk som sikret copyright for film og musikk og ordninger for bokbransjen med bredde og tilgjengelighet som stikkord. Bransjeavtale for bøker og etableringen av Tono, Kopinor og Gramo er eksempler. Vi står nå ved begynnelsen av en ny kamp, der digitalisering og internett er motorer i utviklingen. Som alltid går teknologien først, og så kommer lovverket etterpå. Det vi ikke er tjent med, er at vi lar teknologien styre uten et kritisk blikk fra media og et samspill mellom myndigheter og kunstliv for å skape gode, bærekraftige forretningsmodeller som sikrer bredde. Det som står på spill er en ytringsfrihet som er rettferdig og representativ og som tilgodeser de komplekse og dype sannhetene. Erik Hillestad

Les mer

Nyhet

04/03/12

Ferhat Tunc i Kulturkirken Jakob

3.mars markerte Kulturkirken Jakob og KKV "Music Freedom Day" med en konsert med den kurdiske sangeren Ferhat Tunc.Konserten markerte samtidig utgivelsen av Ferhats nye CD "Dersim". På konserten dukket den iranske sangerinnen Mahsa Vahdat overraskende opp og bidro med to sanger. Mahsa og Ferhat delte "Fremuse Award" for 2010.Foto: Marianne Lystrup

Les mer

Nyhet

17/02/12

Ryktene om CD-ens død

Ryktene om CD’ens død har versert noen år nå. Men fortsatt er det CD’en som generer mest inntekter for artister og for de fleste nyutgivelser. Dette er grunnen til at selv de ivrigste entusiastene for strømming fortsatt nøler med å slutte å produsere fysiske musikkprodukter.Det er likevel ikke å undres over at EMI-sjef Bjørn Rogstad til Aftenposten 16.februar hevder at CD’ens død er utelukkende godt nytt. Hans resonnement er at ”der plateselskaper før kunne pumpe ut volum og ”lure” folk til å kjøpe, særlig gjennom TV-annonsering, er det nå kun musikk som blir spilt igjen, igjen, igjen og igjen som er levedyktig”.Bjørn Rogstad bestyrer et selskap som lever av å selge nettopp slik musikk som fungerer som lyd-tapet i et verdensomspennende marked. Og uten å hevde at det er galt å utgi musikk folk liker å høre på ofte, så må det være lov å spørre hvilken bredde musikklivet i Norge vil sitte igjen med dersom det ikke lenger er noen markedsmessig bærekraft for annet enn det folk har lyst til å høre på i dagevis? For i strømmingens verden er det bare slikt det blir inntekter av.Mye musikk innen jazz, samtidsmusikk, etnisk musikk, klassisk musikk, kirkemusikk, visesang, folkemusikk og sjangeroverskridende stilarter er slik at det kan være ganske utfordrende å høre på den. Og den er laget slik med hensikt. En del musikk noen tusen nordmenn har kjøpt på CD innen nevnte sjangre har vi hørt med stort utbytte fem eller ti ganger, kanskje i noen tilfeller bare én. Så har vi lagt musikken bort og tatt den frem igjen etter en måned eller tre år. Fordi vi har levd litt i mellomtiden, har vi sett nye sider av musikken og den har igjen kunnet røre oss dypt. Men å la den lyde i stua i dagevis er imot dens natur og hensikt. Dermed faller mye viktig musikk utenfor det feltet som i strømmingens tidsalder kan gi inntekter. Ti tusen strømminger av en hel CD med 12 spor gir 15.000 kr i inntekt på Wimp, men bare 8.400 på Spotify. Å produsere en CD koster fra 200.000 til 1 mill, og da er ikke bidrag til drift medregnet.Det er altså lenge igjen til inntekter av strømming kan være bærekraftig, selv for den typen musikk som scorer høyt på spillelister i Norge. Det skjer ikke før inntekten av hver enkelt strømming mangedobles, med mindre musikken når ut på det store, internasjonale markedet.Derfor kan det være riktig å si at CD’ens død, om den noen gang kommer, kun kan bli godt nytt for den motstandsløse musikken som har stort eksportpotensial og for folk som er interessert i musikk som lyd-tapet. For folk som er ute etter musikk som ryster og krever noe av lytteren er det en katastrofe, og for bredden i musikklivet i landet vårt er det kritisk. Resultatet av CD’ens død vil bli at det meste av musikk med norsk tekst og alle sjangere utenom internasjonal listepop ikke lenger er næringsvirksomhet, men tvinges over på statsstøtte. Den største taperen er publikum som bortsett fra listemusikk må nøye seg med gammelt stoff fra kataloger som for lengst har betalt seg.Erik Hillestad

Les mer

Nyhet

15/02/12

Mahsa og Marjan Vahdat, Glyptoteket 2011

Mahsa and Marjan Vahdat at the Glyptoteket in Copenhagen. Concert 29th of October 2011. Sad Sol, trad Persian Lullaby arranged by Knut Reiersrud and the musicians.  Vocals: Mahsa and Marjan Vahdat Kamancheh: Shervin Mohajer, Bass: Audun Erlien, Drums: Anders Engen, Guitars: Geir Sundstøl, Keyboards: David Wallumrød   Thanks to Mimeta Produced for KKV (Kirkelig Kulturverksted) by Erik Hillestad The music may be purchased on the album "Songs from a Persian Garden", FXCD 320, 2007. The new album Twinklings of hope is now available on itunes: http://bit.ly/yZbz1jPlatekompaniet (Norway): http://bit.ly/xyjxU5

Les mer

Nyhet

30/01/12

Ferhat Tunc - Kulturkirken Jakob 3. mars

Music Fredom Day 3. MarsKONSERT MED DEN KURDISKE SANGEREN FERHAT TUNCKulturkirken Jakob feirer i år Music Freedom Day 3. Mars med en konsert med den kurdiske sangeren Ferhat Tunc. Konserten markerer samtidig utgivelsen av hans nye album ”Dersim – a Kirmanciye Lament” på Kirkelig Kulturverksted.Ferhat Tunc er megastjerne i Tyrkia i singer-songwriter-tradisjonen. Han har en lang karriere bak seg med mange utgivelser på tyrkisk språk. Morsmålet hans er imidlertid kurdisk, og han har lenge ønsket å utgi et album som uttrykker noe om det kurdiske folks tunge historie i Tyrkia, hvor mange titalls tusen ble massakrert på 30-tallet. Fortsatt er det store begrensninger på bruken av det kurdiske språket i Tyrkia. Kurderne er en minoritet som har vært under stort press helt siden det ottomanske imperium raknet rundt første verdenskrig.I landsbyen Dersim ble over 80.000 mennesker myrdet i 1938. Ferhat har blitt idømt en fengselsstraff på 6 uker for å ha fremført kurdiske sanger og snakket om Dersim-massakren fra en scene i Øst-Tyrkia.Ferhat Tunc ønsket en vestlig distribusjon og utgivelse av det nye albumet. Dette handler naturligvis om å nå det internasjonale kurdiske miljøet med sangene, men det hører også med til historien at det ikke er uproblematisk å utgi denne CD’en i Tyrkia.På konserten deltar Knut Reiersrud på gitarer. Han har også arrangert store deler av platens musikk. Rune Arnesen spiller trommer, Nicolai Hængsle Eilertsen bass og på duduk deltar Ertan Tekin fra Istanbul, Ferhat selv spiller strengeinstrumentet saz.Når KKV har valgt å markere Music Freedom Day med en konsert med Ferhat Tunc, er det en naturlig konsekvens av platesamarbeidet og samtidig av at Music Freedom Day er innstiftet av Freemuse, som i 2010 ga sin Freemuse Award til Ferhat Tunc. Han delte prisen dette året med Mahsa Vahdat.Ferhat Tunc (vocal, saz)Ertan Tekin (duduk)Knut Reiersrud (gitarer)Rune Arnesen (trommer og perkusjon)Nicolai Hængsle Eiertsen (bass)

Les mer

Nyhet

26/01/12

Byråkratisk arroganse

UNESCO har fremmet en henstilling til verdens rike land om å være lempelige med visumsøknad for artister og kunstnere. Utgangspunktet er UNESCOs ide om å fremme kulturelt mangfold og dialog og ta vare på verdensarven.Dessverre ser man lite til konsekvenser fra UNESCOs prisverdige utspill. I alle rike land møter kunstnere fra fattige land i sør en mur av strenge visumbestemmelser. Historiene om hvordan festivaler og andre konsertarrangører i Europa og Nord-Amerika har måttet kansellere konserter med verdensnavn pga visumkomplikasjoner er svært mange og smertefulle. Ofte må kunstnere reise til et naboland for å søke om visum, og først etter flere ukers behandlingstid må de en gang til besøke det samme nabolandet og gjerne bo et par dager på hotell hver gang, bli utsatt for ydmykende behandling av konsulatenes betjening og risikere avslag uten begrunnelse.Problemet er ifølge Ole Reitov i Freemuse at europeiske og nord-amerikanske land ikke skiller mellom innvandringspolitikk og kulturpolitikk. Vi deler Reitovs synspunkter, men vil gjerne føye til at det hele bunner i politikeres og byråkraters manglende kunnskap og forståelse for hva kunsten kan utrette for verdensfreden. KKV har lang erfaring i å jobbe med visumsaker for artister fra Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten. Oftest handler våre saker om innreise til Norge, og vi har med hjelp fra velvillige folk på norske ambassader og i Utenriksdepartementet fått til ting som fra før syntes umulig. Men iblant arrangerer vi innspillinger eller konserter i andre vestlige land, og ofte har vi måttet gi opp. Det landet som uten sammenlikning er det mest stivbeint byråkratiske og arrogante i slike saker er Storbritannia. Engelskmenn vi samarbeider med om kulturtiltak er beskjemmede over egne ambassader. Afrikanske og asiatiske artister med solid integritet og lang karriere har gått ut av slike prosesser med en vilje til aldri mer å vurdere invitasjoner fra UK etter ydmykende runder, der de opplever seg behandlet som mistenkte forbrytere.Franske konsulater og ambassader er ikke nødvendigvis noen arrogansefri og ubyråkratiske soner de heller. Men de britiske tåler ikke å bli nevnt på samme lag som noe annet vestlig land, kanskje med unntak av USA. Og det er et par andre interessante forskjeller mellom britenes og franskmennenes måte å forholde seg til kunst på: Mens man som afrikaner eller latiner blir møtt med en viss åpen nysgjerrighet i Paris, virker London mest interessert i å fremme sine egne kulturprodukter, og andres bare i den grad de kan tjene penger på det. Og ser man på land i Afrika som har hatt fransk kolonivelde, så vil man finne at kunstlivet ofte har institusjoner som gir støtte til kunstnere, mens land som har vært utsatt for britisk kolonimakt påfallende ofte har et kulturliv som institusjonelt ligger brakk. Det er ikke uten grunn at svært mange betydelige stjerner innen verdensmusikk kommer fra Vest-Afrika hvor Frankrike har dominert, mens det er svak representasjon fra det tidligere britiske Øst-Afrika.Norge har også langt å gå for å oppfylle UNESCOs anmodninger, og arbeide for å styrke kunstnere i sør. Men samtidig bør vi forsøke å bidra internasjonalt til at flere av våre rike naboland ser betydningen av dette. Ikke minst Storbritannia bør se sin egen interesse i å hente fordeler av kunstens brobyggende kraft. Erik Hillestad

Les mer

Nyhet

25/01/12

Månedens anbefaling

Er det makt i de foldede hender? I 2001/2002 gikk jeg på Viken folkehøyskole av en enkel grunn: Viken – Best På Musikk. I dag rir denne folkehøyskolen under fanen Viken – Musikk For Livet, som omtrent er like pretensiøst, men jeg velger å gi min stemme til det gamle slagordet hvis oppgave er å snakke rett til hjertet på livskåte tenåringer som vil søke livet blant strenger og tangenter. Viken var da, som nå, eid av Normisjon og hadde en sterk standing i det mer pietistiske kristen Norge. Det jeg opplevde på Viken var en gjeng ungdommer, oppfostret på lovsang og ten sing og så til de grader mettet på salmer at selv Blott En Dag fikk de til å brekke seg så teen kom i retur på fellestoalettene. Til tross for mine utallige forsøk på å passe inn ble det for meg viktig å være en motvekt til det jeg møtte på Viken. Senpubertal trassalder sier kanskje du, mulig det sier jeg. Uansett resulterte dette i en enorm trang til å nettopp dykke ned i salmenes forunderlige verden. På dette tidspunktet var mitt forhold til salmer basert på mormor som til stadighet klimpret på den sure gitaren sin og aller helst, med sin vevre røst, hvisket frem den vakre teksten til nettopp Blott En Dag. Mormors musikkforståelse var tuftet på en blanding av Frelsesarmeen og Alf Prøysen. Et naturlig resultat av at mormor og bestefar var sterkt engasjement i Frelsesarmeen og det faktum at de bodde i Brumunddal. It all makes sense. Frelsesarmeen har jo hele veien tviholdt på å ikke stemme gitarene mer enn høyst nødvendig. Til deres forsvar opptrer de ofte ute i kulda, under ekstreme forhold og det står det en enorm respekt av. Bortsett fra mormor, var min salmehorisont noe smal, dette til tross for at min farfar var klokker diakon i Lademoen kirke og min far var ivrig tilhenger av den danske friskolebevegelsen hvor det florerte av Grundtvigske salmebøker.Det jeg oppdaget i mitt senpubertale salmedypdykk var et vel av nydelige, flotte og sterke salmer. Ofte med relativt enkel, men usedvanlig smakfull akkordprogresjon og tekster som får deg til å skjelve i buksene i skrekkblandet fryd. Det er til dags dato intet metall-band som har gitt meg den samme motstanden, eller har fått meg til åpne øya på samme måte som for eksempel salmen De Nære Ting. Idet Trond Granlund når siste vers og konklusjonen kommer får den meg til ta meg selv i nakken langt hardere enn noen skolelærer noen gang har fått til. Jeg lot disse oppdagelsene synke litt inn noen år og gav temaet jevnlig oppfrisking ved å lytte til for eksempel Perleporten (Frelsesarmeen) og Trond Granlund, men den store påminnelsen kom da jeg ble med min gode venn Simen Eidsvåg på Sigvart Dagsland konsert i Jakob Kirken. Det var en konsert ment for å promotere hans siste album: Sigvart Dagsland - Bryllups- Og Begravelsesorkester, en plate jeg for så vidt hørte på en del i etterkant, men for meg strakk denne opplevelsen seg enda litt lenger idet jeg i min spotifyiver hørte enda litt mer på Sigvart enn det som var planen. Dette førte meg helt frem til platen Det er makt i de foldede hender. Selvfølgelig via De Umulige fra platen med samme navn. Fytti rakker’n som den svinger! På platen Det Er Makt i De Foldede Hender blir man badet i salmeperle etter salmeperle med et vel av flotte arrangementer og denne platen utgjorde på mange måter refrenget til min jul 2011. Er det makt i de foldede hender? Ja, for filler’n! Så absolutt! Det er så mye makt i disse låtene at de vil blåse fletta av enhver som gidder å sette seg ned å virkelig lytte. Norges freskeste musikere, blant annet Terje Rypdal, gjør alt de kan for å flytte lydbildet ut av det vannkjemmede kirkerommet og inn fletteblåsingens tjeneste, men det er jo i virkeligheten tekstene som tar rotta på meg. Det er tekstene som får meg til å åpne øya og tenke meg om en gang til før jeg står opp om morgenen. Hvis du ikke har hørt denne platen enda ber jeg deg på det sterkeste om å sette av 49 minutter, spenne deg fast i godstolen og la salmene ta et skikkelig balletak på deg! (Dette er ment som et kjønnsnøytralt utsagn) Lykke til. Takk til mormor, Sigvart Dagsland og KKV for at dere holder meg i øra! Rocka hilsener fra salmeelskeren Øistein Markus Holm. Sigvart Dagsland - Det er makt i de foldede hender

Les mer

Nyhet

17/01/12

Digitalisering

Kirkelig Kulturverksted legger nå sine eldste utgivelser ut for strømming og nedlastning.   Samtlige album kan du laste ned fra Itunes eller vår nettbutikk. Albumene kan du også strømme på Beat, Wimp og Spotify. På Beat finner du alle albumene samlet i èn spilleliste: her Norges eldste uavhengige plateselskap Kirkelig Kulturverksted gir i disse dager ut 40 LP-utgivelser fra 70-tallet og tidlig 80-tallet som aldri har vært gitt ut på CD. Musikken tilgjengelig-gjøres for nedlastning, og for å understreke sitt syn på strømmingstjenestene som et bra tilbud for musikk som allerede er finansiert, legger selskapet musikken også ut på Beat, Wimp og Spotify.     Vi møter de første utgivelsene til KKV: den aller første innspillingen ”Lukk opp kirkens dører” fra 1974 med tekster av Erik Hillestads far Olaf Hillestad, to plater med kirkemusikk for barn, en hel serie med kirkemusikk av størrelser som Arild Sandvold, Egil Hovland, Knut Nystedt, Conrad Baden og Trond Kverno, samt en rekke artister i visepop-sjangeren som Rolf Wagle og Gregers Lundh.   Serien med kirkemusikk ble utgitt på etiketten ”Ny kirkemusikk”. I denne satsningen ønsket Kirkelig Kulturverksted (som på denne tiden var mer kjent for å utgi de første platene til Bjørn Eidsvåg) å fremvise nyorienteringen som på 70-tallet fant sted blant kirkemusikere. Serien rommet i alt 16 produksjoner og ble stanset i 1981. På Ny Kirkemusikk-serien finner vi bl.a. flere innspillinger med Nordstrand Kirkekor, som den gang ble dirigert av domorganist Terje Kvam.   Fra 80-tallet vil vi få tilgang til plater med bl.a. rock-bandet 018, visesangeren Hanne Juul og samlingen ”Ankomst Utstein Kloster” fra 1985 der Sigvart Dagsland deltar sammen med Henning Sommerro og Rønnaug Foss Alsvik.   Følgende titler er nå tilgjengelig digitalt: Hillestad, Olaf. 1974: Lukk opp kirkens dører FXLP01  Kirkelig Kulturverksteds første plate og starten på selskapet. Markerer en stilbredde fra samtidsjazz via viser til kirkemusikk i ymse varianter. Diverse artister medvirker i et dugnadspreget prosjekt i typisk 70-tallsstil. Produsert av Marianne Lystrup og Erik Hillestad. Itunes Diverse barnekor. 1975: Rikskirkesangfest for barnekor i Molde FXLP02 Kirkelig Kulturverksted ønsket å være til stede og bidra og støtte der hvor kirken fornyet seg. Denne mønstringen av barnekor fra hele landet i Molde sommeren 1975 manifesterer gjennom fine liveopptak den nye liturgisk orienterte kirkesangen på denne tiden med komponister som Egil Hovland, Trond Kverno og Harald Gullichsen som toneangivende ledere. Produsert av Per Inge Almås. Itunes Wagle, Rolf. 1975: Jeg vet at jeg ikke skal dø FXLP03  Rolf Wagle var en visesanger og komponist i singer-songwriter-stil, som deltok i arbeidet med å starte Kirkelig Kulturverksted. Han tonsatte mange kjente lyrikere fra kirkelige miljøer under grotiden på 70-tallet; Finn Bjørnseth, Eiyvind Skeie, Ylva Eggehorn m.fl. Knut Ellevold og Svein Helge Birkeflet arrangerte ut sangene for rytmeseksjon og blåsere. Rolf døde dessverre i 2006, men minnet hans lever bl.a. gjennom disse sangene, og platens tittel ble også av den grunn et profetisk budskap. Produsert av Erik Hillestad. Itunes Menighetsfakultetets studentkor. 1976: Gå difor ut FXLP05  Under ledelse av dirigenten Per Inge Almås utviklet ”MF-koret” seg på 70-tallet til å bli et kvalitetskor. Her fremfører de religiøse folketoner og motetter, anglican chants med mer. Innspillingen foregikk i Margarethakyrkan i Oslo. Produsert av (Navnet står på omslaget) Itunes Diverse kirkekor 1976 Rikskirkesangfest i Tønsberg FXLP06 En ny manifestasjon av musikalsk kirkelig fornyelse på 70-tallet. Begrepet ”kulturverksted” skulle virkeliggjøres bl.a. ved å skape ulike dugnadsprosjekter der de forskjellige kirkelige musikalske retningene i samtiden kunne vise sin kvalitet og styrke. Kirkekor fra hele landet deltok i denne konsertinnspillingen fra diverse kirker i Vestfold. Produsert av Per Inge Almås. TT i 1976, diverse sangere og kor: Alt er ditt FXLP07  KFUM/KFUKs store Tenåringstreff som ble arrangert hver fjerde år fra 1960 viste mye av bredden i den kirkelige ungdomskulturen. I 1976 ble TT arranger i Skien. I disse liveopptakene møter vi Ivar Skippervold, Kari Saastad, Sky-sing fra Stavanger, Håkon Berges komposisjoner til musikalen ”Gull Røkelse og Myrra” (tekster av Bodvar Schelderup) blant mye mer. Produsert av Erik Hillestad.   Schola Cantorum, Kristiansand 1977: FXLP10  Div. samtidsmusikk for kor fremført av et av Norges dyktigste kor på 70-tallet. Dirigent: Margrethe Erikstad. Innspilt i Grim kirke, produsert av Per Inge Almås. Itunes   Lundh, Gregers 1978: Veiviser FXLP12  Gregers Lundh presenterer egne viser med pilegrimsmotivet som en bærende metafor gjennom de fleste av sangene. Arrangementer av bl.a. Knut Riisnæs og Knut Ellevold. Produsert av Erik Hillestad. Itunes   Bergen Domkantori 1979: Folketoner i glass og ramme FXLP16  Edvard Griegs siste verk: ”Fire salmer” opus 74 for blandet kor og baryton fremføres her av Bergen Domkantori og John Magnusson under ledelse av dirigent Magnar Mangersnes. I tillegg inneholder platen folketonebearbeidelser av diverse norske komponister fra det 20.århundre.Platen fikk Spellemannprisen i klassen for kor-plater, eneste gang en pris er blitt utdelt i denne klassen. Produsert av Tore Skille. Itunes Sunnmøre Kristelege Mannskor 1979: Eit mannskorportrett FXLP19  Under dirigenten Johan H.Grimstad presenterer Sunnmøre Kristelege Mannskor et repertoar av salmer, motetter og folkeviser arrangert for mannskor og solister. Produsert av Per Oddvar Hildre. Innspilt i Volda kyrkje. Produsert av Erik Hillestad. Itunes Buen, Domnerus, Sommerro 1980 I himmerik ei borg FXLP20  Hanne Kjersti Buen (seinere Yndestad) synger norske, religiøse folketoner til akkompagnement av Arne Domnérus (altsax) og Henning Sommerro (orgel og lite flygel). Innspilt i Gamle Aker kirke i Oslo. Produsert av Erik Hillestad. Div. kor fra Sunnmøre 1980 Songarfest i nærbilete FXLP21  En liveinnspilling fra et songarstemne på Sunnmøre, Innspilt på Møre Folkehøgskule i Ørstad. Konferansier Arne Grimstad. Produsert av Erik Hillestad og Per Oddvar Hildre. Det norske solistkor, dirigert av Det Norske Solistkor, 1980 Toner julenatt FXLP24  En juleplate med Det Norske Solistkor, en av de siste innspillinger koret gjorde under sin legendariske dirigent som også grunnla koret. Produsert av Per Inge Almås. Schøien, Kristin Solli 1981: Nesten ingenting FXLP25  Viser for barn i alle aldre, skrevet og fremført av Kristin Solli Schøien. Arrangert for et fargerikt instrumentarium av Kristin selv i samarbeid med Per Hroar Østern. Innspilt i Talent Studio, Oslo. Produsert av Erik Hillestad. Det norske kammerkor 1981: Ta harpå di, stem strengjane FXLP26  Lyrikeren Jan Ove Ulstein skriver Kong David inn i flora og fauna på Sunnmøre. Henning Sommerro har skapt melodier, og sangsyklusen som presenteres som en ”feiring av Kong Davids 3000 års fødselsdag” er ispedd enkelte klassiske verk for harpe og fiolin. Turid Kniejski akkompagnerer koret på harpe. Dirigent: Per Oddvar Hildre. Produsert av Erik Hillestad. Bergen Domkantori 1981 3 motetter av J.S. Bach FXLP30  En av Norges første digitale plateinnspillinger. Innspilt digitalt på magnetbånd. Utgitt på LP, her digitalisert fra vinyl. Inneholder følgende motetter av Bach: (står på omslaget). Dirigent: Magnar Mangersnes. Produsert av Tore Skille.   Notlaget 1983: Midt i stimen FXLP41  En klassisk 80-talls kristenrock-gruppe fra Rogaland fremfører låter av bl.a. Torolf Nordbø. Produsert av Per Tveit. Hildre, Per Oddvar 1983: Prots og Det Norske Musikkliv FXLP44  Prots (Per Oddvar Hildre) synger sanger om vårt norske musikkliv med satiriske tekster av bl.a. Jan Eggum og Erik Hillestad. Blant de medvirkende: Kjell Bækkelund (klaver), Stein Erik Tafjord (tuba), Freddy Lindqvist (gtar) Svein ”Kriko” Christiansen (trommer) og Sveinung Hovensjø (el.bass). Produsert av Erik Hillestad. Kleive, Iver og Hovland, Per Egil 1983 Med røtter i himmelen FXLP45  Improviserte arrangementer av kjente salme- og folketoner for Blokkfløyte og orgel. Innspilt i Gjerpen Kirke i Skien. Produsert av Erik Hillestad. Ytre Suløens Jassensemble 1984: In different colors FXLP47  Låter av Charles Mingus, Roland Kirk og Ytre Suløens egne medlemmer, Helge og Jarle Førde. Innspilt i Ny York Studio, Oslo. Produsert av Erik Hillestad. 018 1984: Stengte dører FXLP51  Bandet 018 fra Toten. Egne låter av til dels dystopisk karakter, om menneskelig fremmedgjøring og fortapthet i en forblindet verden.    Juul, Hanne 1985 Brisingamen FXLP53  Nordiske viser (fra Island, Danmark, Sverige og Norge) arrangert av Henning Sommerro. Hanne Juul er dansk med langvarig opphold på Island, nå bosatt i Sverige. Instrumentarium av bl.a. gitar og strykekvartett. Produsert av Erik Hillestad Alsvik, Rønnaug Foss, Sigvart Dagsland m.fl. 1985 Ankomst Ulstein kloster FXLP57  Salmer og folketoner fra Ryfylke.Prosjektet er et resultat av samarbeidet mellom KKV og Ryfylke Visegruppe. Arrangementer av Bjørn Vige og Henning Sommerro. Innspilt på Utstein Kloster. Produsert av Erik Hillestad Anker, Pernille 1985: Jordsalme FXLP59  Pernille Anker synger viser og salmer til akkompagnement av bl.a. Gilles Obermayer på diverse perkusjon. Innspilt i Rainbow Studio. Produsert av Erik Hillestad Sommerro, Henning 1986: Neonlys på Ivar Aasen FXLP62  I 1986 startet KKV et samarbeid med NRK P2 om å sette nytt lys på flere store, norske forfattere. Den første var Ivar Aasen, og Henning Sommerro fikk oppdraget med å arrangere og fremføre sangene. Dette var på den tiden da de første avanserte samplerne kom i bruk i moderne lydproduksjon, og Emulator 2 er i hyppig bruk på dette albumet som ellers har et instrumentarium med bl.a. strykekvartett. Produsert av Erik Hillestad. Sandvold, Arild 1975: Jubilate Deo NKLP01  I 1975 startet Kirkelig Kulturverksted i samarbeid med Luther Forlag LP-serien ”Ny Kirkemusikk” med en redaksjon bestående av Trond Kverno, Terje Kvam, Harald Herresthal, Alf Christian Hvidsteen (Lydtekniker for de fleste av platene), Erik Hillestad og Fredrik Grønningsæter (teologisk konsulent). Redaksjonen ble ledet av Per Inge Almås. Den første platen i serien ble viet Arild Sandvold og hans verker for kor og orgel. Norstrand Kirkekor (dir: Terje Kvam) og Bjørn Boysen var utøvere. Produsert av Per Inge Almås Itunes Trond Kverno 1975: Tu solus Dominus, motetter og et completorium NKLP02  Verker av Trond Kverno, medvirkende: Nordstrand Kirkekor (dir: Terje Kvam), Arnfinn Haram (liturg) pluss et større instrumentarium. Opptak i Ris Kirke. Produsert av Per Inge Almås.   Kjell Mørk Karlsen 1976: Jeremias` Klagesanger og Via Crucis NKLP03  Schola Cantorum, Kristiansand fremfører verket ”Jeremias’s Klagesanger” og Jon Laukvik (orgel) ”Via Crucis”. Produsert av Per Inge Almås. Itunes Oppsal skoles Pikekor 1976: I soloppgangen NKLP04 Kirkemusikk for barn, diverse komponister: Kverno, Herresthal, Hovland, Gullichsen. Instrumentarium av bl. a. Orff-insttrumenter, kontrabass, gitar og orgel. Produsert av (står på platen) Itunes   Alle Helgens Messe av Egil Hovland 1976: NKLP05 Hovlands ”Alle Helgens Messe” fra 1970 med tekster tilrettelagt av Olaf Hillestad. Nordstrand kirkekor (dir: Terje Kvam), orgel og messingblåsere. Produsert av Per Inge Almås. Missa Verbi av Egil Hovland 1977: NKLP06  Bergen Domkantori fremfører Egil Hovlands ”Missa Verbi”, (”Ordets messe”). Liturg: Njål Klevberg. Itunes Nordstrand Kirkekor 1977 Evensong NKLP07  På 70-tallet feiet en bølge av anglikansk kirkemusikk inn over Skandinavia, og denne stilen, ”Anglican Chant” ble populære innslag i mange kor i Norge. Her er en velklingende demonstrasjon, innspilt med Nordstrand Kirkekor (dirigent: Terje Kvam) i Margaretakyrkan i Oslo. Produsert av Per Inge Almås. Itunes Nystedt, Knut 1978 Kärlekens lov NKLP08  Lindköping Domkyrkas Motettkör under sin dirigent (står på omslaget) fremfører Knut Nystedts verk ”Kärlekens Lov”. Innspilt i Lindköping Domkirke. Produsert av Per Inge Almås. Itunes Ellingsen, Svein 1978: Noen må våke NKLP09  Salmedikteren Svein Ellingsen begynte utover 70-tallet å prege nyere norsk salmesang. Denne platen er et utvalg av Ellingsens salmer fremført av Nordstrand Kirkekor (dir: Terje Kvam) og div instrumenter. Produsert av Per Inge Almås. Itunes Baden, Conrad 1978: Conrad Baden og kirkerommet NKLP10  Kirkemusikk av Conrad Baden fremført av Anne Gjevang, Astrid Hellesnes, Hukvari, Brynjer Hoff, Harald Herresthal, Det Norske Solistkor, Nordstrand Kirkekor m.fl. Produsert av Per Inge Almås Itunes Nordstrand Kirkekor 1980 Lovsang fra to sider NKLP11  Den tyske kirkemusikeren Hans Darmstadt og norske Trond Kverno står for svært ulike retninger innen samtidens kirkemusikk. Nordstrand Kirkekor (dirigent: Terje Kvam) fremfører både den tyske komponistens ekspressive verker og Kvernos såkalte ”nyvennlige” stil. Slips og vilt 1980 I liljens bilde NKLP13  Visegruppa ”Slips og Vilt” var på 70-tallet tilknyttet miljøet i Nordstrand Menighet. Her fremfører de salme- og vise-tekster av bl.a. Eyvind Skeie og Anders Frostenson. Produsert av Harald Herresthal.  Karlsen, Rolf 1982 Jeg løfter opp til Gud min sang NKLP14 Verker av komponisten Rolf Karlsen fremført av (står på omslaget). Produsert av Per Inge Almås. Bergen Domkantori 1984 Hustavler NKLP15 Motetter av (står på omslaget) framført av Bergen Domkantori. Dirigent: Magnar Mangersnes. 

Les mer

Nyhet

12/01/12

Månedens anbefaling

Agnes Buen Garnås - DraumkvedetÈn drøm. Fortalt videre til nye generasjoner i hundrevis av år. Man skulle tro at fortellingen ville miste sin kraft og sin magi på veien. Allikevel synes jeg Draumkvedet i denne innspillingen er en av de mest kraftfulle og magiske norske musikkinnspillinger noensinne.Agnes Buen Garnås står i spissen med et svært spennende og rikt akkompagnement av orgel, hardingfele, harpe, fløyte og saksofon, arrangert av Harald Gundhus. Selve melodistemmen har små, men merkbare variasjoner. Instrumentene fargelegger det hele, både i vakkert samspill og utforskende solopartier.Hele albumet ligger som ett spor på CD og digitalt, men opprinnelig var innspillingen delt i to på grunn av LP-formatet. Dette innebærer en ørliten kunstpause etter nøyaktig 20 minutter, og det er også etter denne pausen jeg får kjenne følelsen av magi. Del 2 løfter innspillingen til nye høyder, blant annet på grunn av en mer utfordrende vokal, og et mer abstrakt lydbilde. Selve høydepunktet i innspillingen åpenbarer seg på tredje vers etter pausen, da Agnes treffer en guddommelig tone i linja ”Tunga talar og sanninga svarar på domedag.” Magisk og kraftfullt, og det er bare å la seg forundre over den dystre teksten og de fæle spådommene som folk videreformidlet i alle disse årene.Jeg har jeg både LP og CD av denne innspillingen, men det vakreste jeg vet er å ta med meg innspillingen på en bærbar spiller ut i en kald vinternatt og vandre med Draumkvedet som tonefølge. - Sveinung Rindal Du kan lese mer om albumet her

Les mer

Nyhet

06/01/12

Paradokser og ubehagelig sannheter - et lite reisebrev fra Dubai

Få steder på kloden trer paradokser frem med slik kraft som i Dubai. I et samfunn nesten uten demokratiske tradisjoner og med et kvinnesyn som klippet ut av middelalderen har en by i løpet av 20 år skapt en verden som på forbløffende vis likner de fremtidsversjoner Disney tegnet for oss på 60-tallet.Spektakulære og visjonære arkitektoniske løsninger i glass, stål, aluminium og betong konkurrerer om det mest aerodynamiske utseende og den mest ekstreme høyden eller de mest oppfinnsomme star-wars-aktige dekorasjonene. En bilpark som overgår alt vi kan finne i europeiske og amerikanske byer, suser frem og tilbake langs enorme motorvei-konstruksjoner i flettverk med luftige metro-løsninger. Luksusbåter i multimillionklassen ligger tett som gullbarrer i et bankhvelv langs de kunstige kanalene som er anrettet som en futuristisk versjon av Venezia omkring hotellpalasser med gulldekorerte veggflater. Supermarkeder med innendørs alpinanlegg og enorme sydhavsakvarier omsetter alt verden kan by på av modernitet innen klær, smykker, møbler og elektronikk.Men det mest fantastiske er likevel menneskene som vandrer omkring langs strandpromenadene, på gullbasaren, i de luftkondisjonerte kjøpesentraene og i de mange handlegatene. Få steder finner man så mange varianter av menneskearten med så ulik kleskode og oppførsel. Folk fra alle verdensdeler har søkt seg hit og fått arbeid i Dubais enorme byggeprosjekt. Kvinner og menn, barn og gamle – og kvinner du bare kan se øynene på vandrer side om side med babes som byr på det meste. Menn i shorts og singlet dulter borti sheik-utseende arabere med fotside kapper og guttrah. Tatoverte og piercede, lettkledde jenter omgås de som ser ut som vandrende telt.Dubai er som en verden i miniatyr, der det på overflaten ser ut til å herske en forbløffende rolig og gemyttlig atmosfære. Det er imidlertid ikke umulig at dette bare er en tynn hinne over en ulmende gryte der urettferdigheten bobler fra bunnen og opp, - også det et fortettet speililde av den globale virkelighet. For bare 20% av de som bor her har noen form for stemmerett, og Emirene i De Forenede Arabiske Emirater har nesten uinnskrenket makt over naturressursene. Politiske partier er forbudt, og bildet av Dubais øverste leder dekorerer offentlige bygninger og finnes på forsiden av alle trykte publikasjoner. Fra vestlig hold kan vi gremme oss over mangelen på demokrati i denne byen og ile til med å heve noen indignerte pekefingre, men det blir fort en dobbeltmoralsk øvelse. For hvis vi løfter perspektivet til det globale nivået igjen, så er det billig, stemmeløs arbeidskraft som gjør det mulig for oss i Vesten å leve som vi gjør. Forskjellen er at vi slipper å omgås dem på gaten. De befinner seg i noen skitne, lumre og mørke fabrikklokaler i Kina eller i India, og vi kan nyte gledene over deres tjenester uten noen ubehagelige konfrontasjoner.Det er i sannhet behov for en arabisk vår, ikke bare i Dubai, men over hele kloden. Den ubehagelige sannheten er at uten den urettferdigheten som finnes under overflaten i Dubai, er de visjonære aerodynamiske byggverkene og hotellpalassene neppe mulig. Like lite som våre vestlige liv er mulig dersom global rettferdighet faktisk ble gjennomført.Erik Hillestad

Les mer