Mahsa Vahdat Day
In the "Alphabet City" in Pittsburgh she received a proclamation letter. Here are some quotes: "Whereas Mahsa Vahdat is a prominent performer of Persian vocal music and a strong advocate of freedom of expression in music… and whereas Mahsa Vahdat sang on the album «Lullabies from the Axis of Evil» despite threats of boycott by the music industry and media and the subsequent blacklisting of the distributor in the United States; her response to these actions was to record an album with American soul and blues singer Mighty Sam McClain…. and whereas she received the Freemuse Award in 2010 for her courage and bold resistance and continues searching for searching for ways to make her music relevant to the present world….. and whereas Mahsa Vahdat incorporates literature of the past and present into her music with a generous, universal spirit…. through great artistry and courage her recordings have won awards and critical acclaim throughout the world. Now therefor be it resolved that I, William Peduto, Mayor of the City of Pittsburgh, do hereby declare September 6, 2019 «Mahsa Vahdat Day» here in our most livable City of Pittsburgh". Congratulations, Mahsa!
Les mer
PRAYERS- En utstilling om makt og avmakt
En installasjon av MOHAMED EL MASRY (Egypt) «To oppblåsbare, gullforgylte stridsvogner i naturlig størrelse fyller kirkerommet. Ballongtanksene oser maktelite, kapital og Krig, men også av underholdningsindustri, feiring og fest, bruk-og-kast. Til sammen blir dette både fryktinngytende og forførende.» - Helga-Marie Nordby, (Kunstviter og kurator) Kirkelig Kulturverksted og Kulturkirken Jakob er stolte over å presentere denne installasjonen – i samarbeid med UD, Culture Resource المورد الثقافي, Redzone Festival og kunstneren selv; Mohamed Elmasry . Billetter i døra; betales med kort eller Vipps. I løpet av utstillingsperioden blir også følgende arrangementer koblet til utstillingen og dens tematikk: Tomms verden: Norge – Fredsmegler og Våpeneksportør, 20.08 Svovelpreken: Bomber og Bistand, 21.08 Jakobmesse under tanksene, 25.08 I 2018 arrangerte Kirkelig Kulturverksted (KKV) og kulturinstitusjonen Al Mawred i Beirut kunstfestivalen REDZONE i Beirut. Det var festivalens 5.utgave siden starten i Oslo i 2013. Blant festivalens mange verker innen visuell kunst, teater, dans, musikk og poesi valgte KKV ut et installasjonsverk den egyptiske kunstneren Mohamed El Masry til å bli vist i Oslo. Han har formet en russisk og en amerikansk stridsvogn i full størrelse. Begge er gullforgylt og fylt med luft. De peker mot hverandre og fyller det store kirkerommet i Kulturkirken Jakob. Verket løfter fram en rekke spørsmål i forhold til våpenproduksjon, profitt på menneskelige investeringer i potensiell ødeleggelse, geopolitikk og ressursbruk i en tid hvor verdensfred og eksistensgrunnlag på jorda er satt under tvil av dystopiske klimarapporter. Som en illustrasjon av hvordan vi har innrettet oss, nasjoner og maktblokker imellom, var det svært vanskelig for El Masry å få verket sitt levert fra den kinesiske produsenten til utstillingen i Beirut i fjor. Tanksene ble stanset og mistenkeliggjort ved flere grensepasseringer, og i Beirut måtte han omskape installasjonen til en fingert «landingsplass» for tanksene hvor publikum fikk utdelt en avis med reportasje fra de ulike faser av diskusjonen han førte med tollere og myndigheter i diverse land. Tanksene kom omsider fram og ble videresendt til Norge. UDI avviste først visumsøknaden til Moahamed El Masry. Han var invitert av KKV for å være med på rigging og åpning av utstillingen lørdag 17.august. Klassekampen tok tak i saken torsdag, samme ettermiddag snudde UDI og invilget søknaden. Dagsavisen Sunnmørsposten Helga-Marie Nordbys kommentar/ innledning til verket: ELEFANTEN I ROMMET To oppblåsbare, gullforgylte stridsvogner i naturlig størrelse fyller kirkerommet. Den ene en kopi av en amerikansk (M1A1) tanks, den andre en russisk (T90). To av verdens supermakter økonomisk og militært svevende front mot front i kirkens langskip; våpenkappløp, kald krig, Trump versus Putin. Ballongtanksene oser maktelite, kapital og Krig, men også av underholdningsindustri, feiring og fest, bruk-og-kast. Tilsammen blir dette både fryktinngytende og forførende. Ballonger Fra barneleker til militærindustri, ulike former fylt med luft har hatt sin funksjon i nesten alle segmenter av menneskelivet, også i kunsten. Vi finner eksempler på oppblåsbare kunstverk helt tilbake på 1800-tallet hvor varmlufts ballonger ble dekket med fargesterke og fantasirike mønstre. Men det var først på 1960-tallet at oppblåsbare gjenstander ble «allemannseie» og flittig brukt innen reklame, barneunderholdning og som feriedekorasjoner. Det var også på 60-tallet at pop-kunstnerne Andy Warhol og Claes Oldenburg skapte sine første luftfylte kunstverk. Andy Warhols installasjon «Silver Clouds» (1966) består av et rom fylt med svevende ballongputer i sølv. De er fylt med en blanding av luft og helium slik at de akkurat løfter seg fra bakken, men ikke nok til at de svever opp i taket. De lette sølvskyene flyter bekymringsløst rundt i rommet, bumper inn i hverandre og i publikum som besøker utstillingen. Claes Oldenburg (f. 1929) er mest kjent for sine overdimensjonerte skulpturer i offentlig rom av hverdagsgjenstander som en tannpastatube, hamburger, pølse i brød eller en leppestift. Mange av hans skulpturer er også fylt med luft. Som for de andre pop-kunstnerne var masse-kultur og konsumerisme Oldenburgs hovedtema. Andre kjente og nyere eksempler på kunstnere som benytter seg av luft og ballonger er Jeff Koons og Paul McCarthy. Koons begynte å lage sine ballongkunstverk på slutten av 1970-tallet da han eksperimenterte med readymades. Kaniner og blomster er gjennomgående former hos han. Der Koons beholder og spiller på det sympatiske, søte og friksjonsløse i sine skulpturer har Paul McCarthy gjort seg til en talsmann for det skitne, skamfulle og paradoksale i amerikansk kultur. En av hans mest kjente oppblåsbare verk er rett og slett en megastor haug med bæsj, «Complex Shit» fra 2007. En av flere fellesnevnere for disse kunstnerne er at de kommenterer og kritiserer amerikansk kultur i sine arbeider. Stridsmaskiner Storbritannia var ledende i utviklingen av tanks under 1. verdens krig. Winston Churchill var på den tiden marineminister og nedsatte Landskipkommiteen for å utvikle det nye våpenet. Den første britiske stridsvognen var i bruk under slaget ved Somme i 1916, og i 1917 hadde franskmennene utviklet sin første stridsvogn med utgangspunkt i en beltegående traktor. Stridsvognen var med på å gjøre skyttergravskrigene umoderne, og tusener av stridsvogner i bruk av britiske og franske styrker var med på å bidra til allierte seire. Siden 2. Verdens krig har tanksen spilt en nøkkelrolle for det militære, og i dag er det ca. 60 000 tanks i aktiv tjeneste på verdensbasis. Norge er nå inne i en prosess for å bytte ut sine eldre stridsvogner med moderniserte og høyteknologiske panservogner. Militær teknologi har nådd et punkt hvor ubemannede tanks, land-droner er mulig. Tanksen er i dag et slags innbegrep på krig og militær kamp. Gull Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. Fordi det forekom i ren og naturlig form var det lett å bearbeide og hadde et vakkert og holdbart utseende. Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for omtrent 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. For kirken og kongemakt var gullet både et symbol og bevis på deres gudgitte og verdslige makt. Gull er også generelt blitt brukt som økonomisk verdimåler om både nasjoner og enkeltindividers verdi og status. Gjennom tidene er gull også blitt flittig brukt i kunstnerisk utsmykking. Gull representerer som ingenting annet kombinasjonen makt, rikdom og skjønnhet. Makt og avmakt Den tvetydige installasjonen i Jakobs kirke skapt av den egyptiske kunstneren Mohammad El-Masry er bygget rundt disse tre elementene: ballong, tanks og gull. Verket som opprinnelig har tittelen Economy of Effort Pays the Price er en krass kommentar til kapitalismens hensynsløshet. Ballongtanksene i gull representerer for El-Masry hele det industrielle systemet, dets tilhørende økonomiske politikk og politiske konflikter som ikke tar menneskelige hensyn, og som i tillegg manipulerer og kontrollerer oss til markedsstyrte, passive konsumenter. Economy of Effort Pays the Price ble først laget for en kunstfestival i Beirut, men verket som ble produsert i Kina, ble stoppet på grensen og nådde aldri frem til festivalen i tide. Kulturkirken Jakob er en arena for alle typer kunstuttrykk og en pådriver for økt bruk av kirker i allmennhet som kunstrom. Dette muliggjør en annen type dialog og diskurs i kirkerommet. Kulturkirken ønsker å arbeide med spørsmål mer enn svar, adressere maktstrukturer, vedtatte sannheter og politiske agendaer, samt rette et kritisk søkelys mot sosial urettferdighet og prosesser som styrker systemet og svekker individet. El-Masrys kunstverk er nå installert i Kulturkirken Jakob og utstillingen har fått tittelen Prayers – En utstilling om makt og avmakt. Hva skjer når de luftfylte, gullforgylte krigsmaskinene inntar et kirkerom i Norge? Hva slags spørsmål oppstår, hva adresseres? Det er ikke til å komme utenom at kirkens pasifistiske budskap har hatt magre kår i store deler av kirkens historie. Etter at kirken ble bærende religion i det romerske riket, har kirken ofte uten motforestillinger støttet makthaveres militære eventyr. Kirken har også selv vært drivkraften bak en rekke kriger og voldelige strider, vel så ofte drevet av «mammon» som av misjonering. Krig og kapitalisme går hånd i hånd, de handler begge om ekspansjon og om å få kontroll over marked og midler. Kirken er ikke lenger en krigshisser. Fredsbudskap og medmenneskelighet er grunnleggende. Den norske kirke er i dag sterkt engasjert i internasjonalt fredsarbeid. Der hvor mottoet tidligere var «rettferdig krig» snakker man nå om «rettferdig fred». Å være aktiv fredsformilder er kanskje kirkens viktigste oppgave. Tanksene i kirkeskipet minner oss på og tydeliggjør dette ansvaret: Kirken skal stå i bresjen for kampen for fred og demokrati i verden. Norge regner seg selv som en fredsnasjon, vi deler ut Nobels fredspris og er aktive i fredsmekling. Men vi er også medlem av NATO og vi er involvert i krigshandlinger på andre måter: Den pågående borgerkrigen i Jemen har blitt verdens største humanitære katastrofe. 10 000 mennesker har blitt drept siden bombingen startet i 2015. Rundt 22 millioner mennesker (80% av befolkningen) har behov for humanitær hjelp og 3 millioner er på flukt. Siden krigens start har Norge eksportert våpen, militært materiell og flerbruksvarer til landene som kriger i Jemen, til enorm profitt. Regjeringen har stanset noe av eksporten, men lar likevel døren stå på gløtt. Ikke bare risikerer vi at norsk materiell bidrar til å forverre krigen og de humanitære behovene, vi uttrykker også en realpolitisk støtte til landene som kriger ved å selge dem verdens mest strategiske og politiske handelsvare, nemlig krigsmateriell. Vi fredsmekler med den ene hånden og «skyter» med den andre. Dette synes å være Norges store paradoks og vår «elefanten i rommet». Kulturkirkens plassering av ballongtanksene synes mer enn noe annet å være en tydelig kritikk av Norges våpenindustri og vår aktive rolle i dagens kriger og konflikter. Ikke som fredsmekler, men som krigsprofitør. På den måten er Norge som USA og Russland, en av bærebjelkene i den hensynsløse kapitalismen som styrer verden. De gullforgylte stridsvognene retter sine kanoner mot oss.
Les mer
Sondre Bratland utnevnt til Kommandør av St.Olav
Kjære Sondre, Folkemusikken kommer fra hjertets dyp i et folk. Men den må hele tiden gjenerobre hjertene til det folket den har kommet fra. Det må den fordi folket hele tiden forandrer seg. Dersom folkemusikken blir stående stille, så blir den liggende igjen som en museumsgjenstand. Fager og fin, men uten liv. Det er ved å bryte tradisjonen at vi holder tradisjonen levende. Det har du vist, Sondre. Gjennom et langt virke med et lidenskapelig forhold både til musikken, til diktene du setter vinger på, og til dem du synger for. Jeg skylder min kone Marianne Lystrup stor takk for at jeg ble kjent med deg. Uten hennes tilknytning til Vinje og til den arven du har båret videre, er det ikke sikkert at Kirkelig Kulturverksted ville ha tatt folkemusikken så alvorlig som vi har gjort. Det er ikke sikkert det ville blitt noe «Når klokkune gjeve dur» og «Pilegrimens Sangbog» og alle de andre prosjektene vi var så heldige å få arbeide med sammen med deg. Men det er din åpenhet og tillit som er hoved årsaken til at samarbeidet vårt ble til det det har vært. Du hadde noen odds mot deg da vi startet. En Kr.f.-politiker og skolestyrer fra innlandet som så alvorlig ut var ikke mitt førstevalg da jeg var bygutt i tjueåra og vi var midt på syttitallet. Men du gjorde alle fordommer jeg kom drassende med til skamme. Og min største takk til deg handler om alle de gangene du tok sjanser, alle de gylne øyeblikkene av møter mellom folk, ideer og musikalske impulser hvor du viste meg at de friksjonene som fremkom mellom ulike epoker, ulike sjangere, ulik bakgrunn, ulikt forhold til tro, alt sammen var friksjoner som også fantes inni deg selv. Du bar disse motsetningene som uopphørlige stemmer fra mange kanter i ditt eget hjerte. Linjene fra norsk folkemusikk til Irland og Amerika og tilbake igjen til Telemark skar på kryss og tvers igjennom din egen kunstnersjel og skapte en karriere som viste oss alle at all musikk har beveget seg over hav og kontinenter hele tiden. Det er ikke noe som er entydig og rotekte norsk. Det kommer alltid fra et annet sted, får nye impulser, blir gjort til vårt eget, blander seg med nye tiders stemmer, farer av sted ut av våre hender og ut av vårt eget land og kommer tilbake igjen i andre former, og slik har det vært til alle tider. Jeg vil ved denne anledning helt spesielt takke deg av hjertets dyp for alle de store øyeblikkene vi har delt under innspillinger og konsertprosjekter. Ubeskrivelige stunder av glede. Som da vi spilte inn «Kilden» etter Ragnar Vigdal i Gjerpen kirke under Emanuel Vigelands altertavle som så vakkert fremstiller kjernen i evangeliet. Som da vi var i Fødselskirken i Betlehem og fransiskanermunkene der fikk tillit til oss og forsto at troens språk bodde i musikken vi skapte. Som da vi var i en moské i Lahore og spilte inn «Akk Fader la ditt Ord, din Ånd» mens minaretropene lød rundt oss i 40 graders varme. Omgivelsene dine, Sondre har du gjort til et åsted for konstant og uavlatelig fornyelse. Og slik har din folkesang gjenerobret hjertene til det folket du selv har hentet den fra. Gratulerer med denne velfortjente hederen.
Les mer
The Listen Project
The filming was done at Emanuel Vigeland Mausoleet in Oslo where Gjermund Silset contributes on double bass, and in Sentralen in Oslo where Tord Gustavsen improvises on piano. In addition the producer Erik Hillestad tells about how the cooperatipn with Mahsa and Marjan started in 2003. THE LISTEN PROJECT
Les mer
Jakobmesse og Music Freedom Day
Music Freedom Day er en global markering av retten til kunstnerisk og musikalsk ytringsfrihet, og feires 3. mars av organisasjoner og artister over hele verden! Jakobmessene som foregår hver søndag kl 20:00 representerer med sin liturgi, musikk og tekst – og sitt blikk på tro og tvil, lengsel og tilhørighet – et viktig tilfang til mangfoldet av norske gudstjenester. Ooldouz Poori er et nytt talent fra en skjult verden av iranske kvinnelige sangere. Som elev av Mahsa Vahdat har hun gått en god skole i å lære persisk sangkunst. Samtidig som amerikanerne øker sanksjonene mot landet hennes til et drepende nivå, var hun i høst ute med et album med den talende tittelen «Waiting for the Dawn». Repertoaret til Ooldouz Pouri er nesten utelukkende sanger fra det aserbaijanske Iran. Aserbaijan-tyrkere er Irans største etniske minoritet og teller 20% av befolkningen. De fleste av dem bor i den nord-vestligste delen av landet og i hovedstaden Tehran hvor Ooldouz selv bor. Hun har allerede opptrådt på scener både i Sverige og Norge og deltok med to spor på albumet «Songs in the mist – young Iranian female voices» som kom på Kirkelig Kulturverksted i 2016. Med seg har Ooldouz Oddrun Lilja Jonsdottir på gitar og Jo Skaansar på bass. Jakobmessene startet i Kulturkirken Jakob for over 15 år siden, og er et samarbeid mellom Kirkelig Kulturverksted og Studentprestene i Oslo. Siden startåret 2000 har fem gjennomkomponerte messer for band, sangere, tekstleser, liturger og menighet blitt til: «Messe for mennesker i bevegelse», «Messe i hjemløshetens tid», «Messe rundt et dekket bord», og «Rammet av kjærlighet» (tekst: Erik Hillestad, musikk Karoline Krüger), samt «Messe under regnbuen» (tekst: Erik Hillestad, musikk: Øyvind Kristiansen). Messene feires fra september til mai, og i tillegg til liturger, tekstlesere medvirker et ensemble av profesjonelle musikere under ledelse av sanger Marian Lisland og pianist Øyvind Kristiansen. Markeringen av Music Freedom Day er støttet av Utenriksdepartementet.
Les mer
Tribute to Rim Banna
HVEM/WHO: Tribute to Rim Banna HVOR/WHERE: Folketeateret NÅR/WHEN: 30. oktober - Kl 20:00 Kjøp billetter til konserten, med spesialrabatt her! Arbeidet til Rim Banna gjorde henne til en folkehelt - de palestinske selvstyremyndighetene utstyrte henne med et diplomatpass, slik at hun kunne spille over hele den arabiske verden, noe som er få palestinske artister forunt. Banna bevegde seg fra viser og barnesanger over i eksperimentelle, elektroniske landskaper. På det siste albumet var det ene stemmebåndet hennes ødelagt av kreftbehandlingen. En unik, vakker sangstemme hadde blitt endret til en eiendommelig røst som deklamerte tekstene over urovekkende og vakker musikk. Kreften ble en personlig metafor for okkupasjonen folket hun sang for opplevde. Sånn preget politikken livet hennes til siste slutt. Karrieren hennes fulgte konflikten mellom Israel og Palestina tett - den første gangen hun fanget oppmerksomheten til et større publikum var under den første intifadaen. Rim Banna har en spesiell tilknytning til Norge. Hun var med på “Lullabies from the Axis of Evil”, den kontroversielle og mye omtalte samlingen vuggesanger som Erik Hillestad og Kirkelig Kulturverksted satte sammen i 2002, under opptrappingen av den andre Irak-krigen. Der fremførte hun “This Never Ending Night” sammen med Kari Bremnes. Samarbeidet med Hillestad fortsatte. Etter hvert ble Bugge Wesseltoft en partner - han produserte “Revelation of Ecstasy and Rebellion” fra 2013 og var med på hennes siste plate, “Voice of Resistance”, som kom ut i år. At valget har falt på å åpne årets festival med en hyllest til Rim Banna er naturlig av flere grunner. Hennes musikalske posisjon alene er grunn god nok. Tilknytningen vi og andre norske aktører har opplevd til henne er også noe vi ønsker å rette oppmerksomheten mot. Men Rim Banna var mer enn noe annet en frihetssanger - en artist som lånte stemmen sin til det palestinske folks drømmer om å kunne styre sine egne skjebner. Vi er langt unna den drømmen i 2018, 70 år etter den arabisk-israelske krigen. Det står ikke til en musikkfestival å finne veier ut av villnisset, peke ut vinnere eller tegne opp kartet på nytt. Men vi kan, i et år hvor vi har valgt nettopp frihet som tema, løfte frem de som synger om andre verdener og som gir næring til vanlige menneskers kamp. Rim Banna var en slik artist. Hun viste hvordan denne smertefulle kampen også kan bli stor kunst - helt til det siste. Lineup: Checkpoint 303 - Det musikalske elektronikakollektivet fra Tunisia og Palestina produserte Rim Bannas siste plate og utgjør bandet på denne konserten sammen med Bugge Wesseltoft, Gjermund SIlset og Rune Arnesen. Bugge Wesseltoft - Den store norske musikeren og igangsetteren spilte med Rim Banna på flere album. Kari Bremnes - En av Norges aller største artister og duettpartner med Rim Banna. Maryam Saleh - Egyptisk multikunstner og sanger som har blitt en av de mest sentrale uavhengige artistene i Midtøsten. Tania Saleh - Den libanesiske artisten har hatt en enorm innflytelse i den arabiske uavhengige musikkscenen siden nittitallet. Ministry of Dub-key - Dub-kollektiv fra Palestina som er aktive med en rekke samarbeid i den arabiske undergrunnsscenen. Marthe Valle - Den samfunnsengasjerte sangeren har hatt en mangslungen karriere både på og av scenen siden hun vant Spellemann som beste nykommer i 2005. Solveig Slettahjell - En svært karakteristisk og mangslungen norsk jazzvokalist som også har delt scene med Rim Banna. Rune Arnesen - En av Norges mest allsidige trommeslager som også spilte sammen med Rim Banna på “The Mirrors of my Soul” Gjermund Silset - Bassisten har bred erfaring fra (blant annet) norsk visemusikk og spilte med Rim Banna på “A time to cry” Tribute to Rim Banna Oslo Worlds opening concert commemorates singer Rim Banna (1966-2018) This spring, the Palestinian singer died, after having lived with a breast cancer diagnose for nine years. Banna was known for her interpretations of Palestinian music and poetry. She collected traditional texts and gave them new melodies. It was an attempt at giving something to share and to hope for to a people living under extreme duress. She became a hero through her work. The Palestinian National Authority issued her a diplomatic passport which enabled her to perform all over the arab world - something very few Palestinian artists get to do. Throughout her career, Banna moved from folk songs and lullabies to experimental, electronic soundscapes. On her last album one of her vocal cords was damaged by the cancer treatment. A unique and fragile instrument had changed into something else, a haunting voice reciting poetry over disquieting, beautiful soundscapes. The cancer became a personal metaphor for the occupation of her people. In many ways, her own career mirrored the Israel-Palestine conflict. The first time she rose to fame was during the first intifada, and ever since, her name was mentioned more and more each time the conflict intensified. Rim Banna had special ties to Norway. She featured on “Lullabies from the Axis of Evil”, a controversial collection of lullabies that Erik Hillestad and the record label Kirkelig Kulturverksted put together in 2002, before the Iraq war. The cooperation with Hillestad continued. She worked with many norwegian musicians, among them Bugge Wesseltoft. He produced “Revelation of Ecstasy and Rebellion” from 2013 and he also played on her last record, “Voice of Resistance”, released this year. The choice to open this years festival with a musical homage to Rim Banna feels natural for several reason. Her musical legacy alone is reason enough. The connection to the Norwegian music scene is also something we wish to highlight. But Rim Banna was first and foremost a freedom singer - she lent her voice to the Palestinian people, their dreams of self determination. We are far from that dream in 2018, 70 years after the Arab-Israeli war. And it is not a music festivals role to find ways out of the wilderness, to announce winners or to redraw the map. What we can do, in a year where we have chosen freedom as the overarching topic, is to lift up those who sing about a better world. The artists ordinary people turn to in their struggle for a better deal. Rim Banna was all of this. She showed how painful struggle can become great art, until her last breath. Lineup: Checkpoint 303 (TN/PS) Bugge Wesseltoft (NO) Kari Bremnes (NO) Ministry of Dub-key (PS) Tania Saleh (LB) Maryam Saleh (EG) Tamer Abu Ghazaleh (EG) Solveig Slettahjell (NO) Marthe Valle (NO) Rune Arnesen (NO) Gjermund Silset (NO) Lineup: Checkpoint 303 - the musical electronic collective from Tunisia and Palestine produced Rim Bannas last album. Bugge Wesseltoft - the legendary Norwegian musician played with Rim Banna on several records. Kari Bremnes - one of Norways greatest artists and duet partner with Rim Banna. Ministry of Dub-key - Dub collective from Palestine known from a host of collaborations in the Arab electronic underground. Tania Saleh - the Lebanese solo artist has been one of the big arab underground pop artists since the nineties. Tamer Abu Ghazaleh is a renowned Palestinian composer, multi-instrumentalist, label manager and singer. Maryam Saleh - Egyptian artist and singer who has become an important figure in Middle Eastern alternative music Solveig Slettahjell - One of Norway’s foremost jazz singers who shared the scene with Banna on occasions. Marthe Valle - the activist singer has had a varied career both on and off stage since she won a Spellemann (norwegian grammy) for newcomer of the year in 2005. Rune Arnesen - one of Norways most versatile session drummers who also played with Rim Banna on “The Mirrors of my Soul”. Gjermund Silset - the bass player played with Rim Banna on “A time to cry” The sonic representation of Palestine - thematically and materially - is Banna's theme, and and she undertakes her project in a way that is inseparable from the region's contested histories.
Les mer
Ferhat Tunç sentenced to 1 year and 11 months in prison
In the court today Ferhat Tunç gave a speech of defence. Here are four of his statements: «Today, those who cheer to cheap slogans of primitive nationalism are giving up on the peace provided by the thousand-year legacy of the arts and sciences – just to say that they are superior than others and look down on intellectuals.» «Those who aim to prosecute artists can have only one purpose: To silence artists and intellectuals. Political powers have tried to do this since the early days of history.» «On behalf of the ancient cultures of Anatolia, I think we must obstain from expressions and claims that would plant seeds of discrimination between people who have been living together for tousands of years». «Government officials are now considered those who distract people’s attention toward less important issues, trying to trick them into believing non-facts.» The whole speech can be found here. Ferhat Tunç defense speech Savunma (Englisch)
Les mer
Daughters of Jerusalem
Vi har spilt inn 11 sanger om Jerusalem, byen som er kalt Fredens Mor og som for mange av oss er en metafor for himmelen. Det er en betydelig kontrast mellom byens idealer og virkeligheten på bakken. Plata blir full av glede, sorg, håp og bønn om rettferdighet. Albumet deres kommer seinere i høst.
Les mer
De utrolige!
Vi er også mange som husker og har sunget Bjørn Eidsvågs vakre låt «Som et barn» i kor, på bedehus og i kirker! Eidsvågs nye versjon av klassikeren «Som et barn» er tilgjengelig på alle digitale plattformer allerede. KKV gir i samarbeid med KFUK/ KFUM ut albumet De utrolige 10.8., med 10 sanger som på hver sin måte har vært med på å bygge Ten Sings soundtrack. 10 artister med bakgrunn i Ten Sing bidrar med hver sin låt. I løpet av sommeren slipper vi singler, smakebiter, videor og mer på Facebook, Twitter og Instagram. Følg oss der for å holde deg oppdatert! I mens - nyt sommeren! TEN SING: En av norsk musikklivs viktigste og underkjente institusjoner fyller 50 år! På en «Up with people»-konsert i Hamburg i 1967 fikk KFUM-prest Kjell Grønner en idé som skulle forme norsk musikkliv i årtier. Året etter ble ideen lansert på TT («Tenåringstreff») i Sandefjord. Det ble starten på Ten Sing-bevegelsen. Grønner var knyttet til KFUM/KFUK. I Bergen startet han Ten Sing etter mønster fra de amerikanske Sing Out-korene («Up with people») som MRA («Moral Re-Armarment») initierte fra 1965. Omtrent samtidig startet Sigurd Osberg og Holm W Holmsen koret Crossing i Asker etter samme mønster (de hadde sett Up with people-showet i Njårdhallen i 1966), men mens Ten Sing i Bergen presenterte et underholdningsshow med «sanger med mening» hadde Crossing «rytme-salmer» på repertoaret. KFUK/KFUM begynte deretter å «plante» Ten Sing-kor over hele Norge. Dette ble til Ten Sing-bevegelsen som seinere ble sterkt influert av 68’ernes ungdomsopprør og Jesusbevegelsen. Kor og band skulle drives av ungdommene selv (med kyndig veiledning og kursing av ledere). Ungdommer helt ned i tidlige tenår fikk kunstnerisk lederansvar. Med ressurser fra statskirken i ryggen fikk ungdommene tilgang på instrumenter, øvingslokaler og utstyr og ble vist tillit både som utøvere og komponister. Slik ble Ten Sing, ved siden av korpsbevegelsen, kanskje den mest innflytelsesrike og viktigste leverandøren av norske sangere og musikere de de siste 50 årene. Kirkelig Kulturverksted har hatt gleden av å produsere en jubileumsplate med 10 artister med Ten Sing-bakgrunn. Denne artistlisten utgjør en brøkdel av alle de musikerne, produsentene, låtskriverne og ikke minst artistene som kom ut av Ten Sing-miljøene landet over: Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland, Solveig Slettahjell, Silje Nergaard, Rune Larsen, Bjarte Hjelmeland, Marthe Wang, Ellen Andrea Wang, Beate Lech, Mari Tesdal Hinze. Flere i bandet har samme bakgrunn: Markus Lillehaug Johnsen (gitar), Snorre Kiil Saga (bass), David Wallumrød (keys), Bjarne Gustavsen (flygel, synther) Bjørn Sæther (trommer) og Kjetil Steensnæs (gitar). Listen over sanger er, i god Ten Sing-tradisjon, en miks av norsk, engelsk, hits, salmer, gospel, nyskrevet og gammelt: «Som et barn», «De umulige», «For those tears I died», «Fix you», «Vi kommer til deg, du vår Far», «Another day in Paradise», «Lean on me», «Fields of gold», «Midt i mørket», «Føtter på fjell». Platen er produsert av Markus Lillehaug Johnsen og ble spilt inn i Kulturkirken JAKOB i Oslo i juni av Martin Abrahamsen. Den skal gis ut 10. august, med påfølgende konsert under Spekter – KFUM/KFUKs store friluftsfestival på Kalvøya 11. august. https://www.youtube.com/watch?v=O7c7AeG2NyQ KKV: Facebook Instagram Tvitter KFUK/KFUM Facebook
Les mer
Mohammad Ibrahim Jafari
Jafari var en fri sjel. Hjertet hans brant konstant for den friheten man kan finne I kunsten, uavhengig av de vanskelighetene en kunstner må forholde seg til I Iran. Vi vil huske ham for den lekne og vulkanske måten å skrive poesi på. Han hadde en enestående forståelse for musikk. Vi arbeidet sammen med ham I noen uforglemmelige sessions i Vence, Istanbul og Teheran. Han skrev diktene sine der og da, inspirert av musikken. Gleden vi alle følte hver gang han fullførte et dikt og han kunne feire det, vil for alltid leve I hjertene våre: Den stolte latteren hans og hvordan han demonstrerte sine teatrale evner, som en performance-artist. Inspirasjonen han ga til iranske kunstnere innen musikk og billedkunst forandret så mange mennesker. Han ga dem tro på betydningen av kunstneriske verdier og på frihet. Må fred og skjønnhet for alltid hvile over Jafaris minne. Marjan, Mahsa og Erik
Les mer
Rim Bannas testamente
Rim Banna fikk et spesielt forhold til Norge gjennom sitt langvarige samarbeid med Kirkelig Kulturverksted som begynte i 2003 med platen «Lullabies from the Axis of Evil». Der deltok hun i duetter med Kari Bremnes og Anisette fra The Savage Rose. Samarbeidet ble fulgt opp av en serie solo album hvor Banna samarbeidet med norske musikere, blant annet Tord Gustavsen og koret SKRUK, gitaristen Eivind Aarset og pianisten Bugge Wesseltoft. Platene vakte internasjonal oppmerksomhet, og Rim Banna ble et ikon for hele den arabiske verden, særlig i forbindelse med «den arabiske våren» etter 2011. Banna ble internasjonalt kjent som «Palestinas stemme». Hun fikk palestinsk diplomatpass og kunne derfor på tross av at hun bodde i et land som ble boikottet over alt i Midtøsten, delta på en rekke store solidaritetskonserter i Kairo, Amman, Tunis og Beirut i årene som fulgte de arabiske opprørene. Da hun mistet det ene stemmebåndet som følge av kreftbehandlingen i 2016, erklærte President Abbas at alt skulle gjøres for å hjelpe Rim Banna til å få igjen stemmen.De palestinske selvstyremyndighetene ville dekke sykehusregningene. Stemmen ble bedre, men gjenvant aldri sin gamle prakt. 20 april kommer hennes album "Voice of resistance", som hun arbeidet med helt til det siste.
Les mer
Rim Banna
Her er Erik Hillestads siste hilsen til henne, sendt via datteren Baylassan til sykehuset fire dager før hun døde: Here is Erik Hillestad’s last greeting to her, sent via her daughter Baylassan to the hospital in Nazareth, four days before she died. Dear Rim, It was such a blessing for me that I met you more than 15 years ago. On the moment of our first recording of lullabies, you made such a strong impression that I was brought to tears, and I have told this to many people. This tells something about your quality as an artist, a very strong energy and strength that have inspired millions of people through the years. Through your songs, your voice and all of your entity, you have showed me the depth of the Palestinian people’s fight. This has changed me and shaped my attitude and my strong determination to do whatever I can to support the Palestinian cause. Through your records and your concerts you have motivated so many Norwegians to take a stand for Palestine, and I am proud that through our collaboration, I have a small share of the reason why Norway is one of the countries that support the BDS campain the most in the world. We are now about to finish your new album, and it is a visionary, energetic and poetic manifest of resistance that I know will motivate a lot of people in the world to keep on with the fight for justice and against occupation. Your fight and your poems and the way you perform them will be an inspiration for new generations of Palestinians and people from many countries in the world. Marianne sends her warmest greetings, and so does my staff. Our thoughts and prayers are with you these tough and painful days. Your true friend Erik
Les mer