Logo: KKV
  • Nyheter
  • Musikk
    • Musikk-klubben
    • Demo
    • Utgivelser
  • Nettbutikk
  • Kunst
    • Gaver og kort
    • Rom og utsmykning
    • Utstillinger
  • Om KKV
    • Kontaktinfo
    • Historien
    • Uro
    • Dialog
    • Frigjøring
    • Leder
  1. Forside
  2. Nyheter
Logo: KKV
  • Nyheter
  • Musikk
    • Musikk-klubben
    • Demo
    • Utgivelser
  • Nettbutikk
  • Kunst
    • Gaver og kort
    • Rom og utsmykning
    • Utstillinger
  • Om KKV
    • Kontaktinfo
    • Historien
    • Uro
    • Dialog
    • Frigjøring
    • Leder
  1. Forside
  2. Nyheter
 

Nyhet


08/03/18

Oscar Danileson

Norgesvenn er vel et begrep med både heldige og uheldige assosiasjoner…  men i tilfellet Oscar Danielson kan man trygt slå fast at den sympatiske svensken er en av de aller beste vennene vi har. Oscar Danielson har ved flere anledninger gjort familie- og barnekonserter, bl. a på Miniøya, hvor han nærmest gjorde sceneteltet til en forlengelse av sin egen og publikums stue. Rett hjem! Danielson «er» sin egen sjanger, og av mange ansett som Sveriges beste tekstforfatter. Etter albumet «Stockholm i mitt hjärta» (2011) med låta «Besvärjelse» har han fått et stadig større publikum, og turnert flittig i hele Skandinavia. Etter konserten vil det være forskjellige aktiviteter i kirkerommet; bla. annet kan man tegne, bli avbildet på JAKOBSEN Wall of fame med den du har med - eller bare ligge på ryggen, synge en sang og kikke opp i det høye, rare taket. Vi serverer boller og saft til barna - og en kaffetår til de voksne. JAKOBSEN er en serie kunst- /kulturarrangementer for barn, hvor vi legger vekt på kvalitet, kreativitet og herlig kaos! Barna skal tas på alvor som kulturkonsumenter og som skapende mennesker; dette er DERES søndager. Alltid i Jakob. Alltid kl. 14.00 på en søndag. Alltid barna først inn døra. Voksne kan få være med. Hvis de klarer å oppføre seg ordentlig. Kjøp billett her

Les mer

Nyhet


28/02/18

Tania Saleh & DJ Lisa Nordström

Les mer og kjøp billett.

Les mer

Nyhet


12/02/18

Spellemannprisen 2017

Vi gratulerer Marthe Wang med nominasjon til årets Spellemannpris i viseklassen for debutalbumet Ut og se noe annet. Hun er i særdeles godt lag, nominert sammen med Kari Bremnes, Frida Ånnevik og Trygve Skaug. Søndag 25. februar kan du følge Spellemannprisutdelingen på NRK.

Les mer

Nyhet


02/02/18

Kunsten samler oss

Teknologien samler oss i kundegrupper og små sosiale nettverk, men den splitter oss som samfunn. Den felles fortellingen om oss selv fortonet seg en gang som et stort tre. Nå viser bladverket seg å være en flokk fugler som med langsomme vingeslag er i ferd med å lette for å spre seg over himmelen. Sangene om «det norske», eller «menneskeheten» lyder ulikt fra rom til rom i de mange ulike sosiale sammenhenger. Motsetningene øker. Vi blir mer absolutte og utsettes i mindre grad for problemstillinger og dype, konstruktive samtaler på tvers av interessegrupper og virtuelle meningsfelleskap. Demokratiet står sterkt i Norge, men det kan være en felle å ta det for gitt. Hvordan skal vi makte å pleie demokratiet når samfunnet splittes opp? Religionen samler mange rundt en felles, stor fortelling. Men den kan ikke lenger være den ene samlende samfunnsfaktor slik den har vært det gjennom århundrer. Vi har ikke lenger noe samlende kringkastingsselskap. NRK er ikke den ene viktige formidleren av felles referanser, og NRK-systemet er selv splittet i kanaler som er myntet på hver sin gruppe mennesker. Likevel trengs det byggesteiner til noe som samler oss og binder oss sammen som innbyggere på tvers av alt. Det er helt nødvendig for å ha en god politisk debatt og ivareta tilliten som særmerker den demokratiske modellen i dette landet. Kongehuset er flinke til å fornye seg som et samlende symbol, og det spiller en viktig rolle, men det hever seg over diskusjonen og fungerer på et nesten eventyraktig metanivå. Jeg tror det som mer enn noe annet kan bringe oss sammen og samle fortellingen om oss selv innenfor et felles univers er kunsten. Ikke i idyllisk fordragelighet, ikke ved påstander og prekener, men ved å skape reell diskusjon som engasjerer oss som hele mennesker og samfunnsborgere. Kunsten kan prege de offentlige fellesrom hvis den gis mulighet og ressurser til det. Den kan få nasjonalt nedslagsfelt om rammebetingelsene er til stede. Den har en spesiell evne til å skape inkluderende stunder for undring, ordløse opplevelser, vise lyset mot mørke bakgrunner uten doktrinære postulater. Den kan være en motkraft til alt som splitter. Den kan reformere stivbeinte religiøse strukturer. Den kan mobilisere oss til å møtes og se noe usett, lytte til noe uhørt. Den kan vise oss noe forferdende og noe vakkert, noe som gjør oss mer reflekterte, ikke bare som enkeltgrupper og enkeltindivider, men som samfunn. Derfor er det i vår tid ualminnelig viktig å gi kunsten prioritet, støtte den, fremelske gode og sterke kunstnere og kunstmiljøer. Når dagens norske regjering prøver å innbille oss at kunsten må være bærekraftig, når den skaper gavestøtteordninger og annet som gjør kunst til en sammenvevd del av næringslivet og påstår at det gjør den friere, når den kutter i støtteordninger og gjør viktige nasjonale kunstarenaer om til å bli regionale, så gjør den det stikk motsatte av hva som i denne tiden har størst betydning for å holde oss samlet som samfunn og demokrati. Erik Hillestad, Februar 2018

Les mer

Nyhet


02/01/18

På terskelen til et nytt år

Vi ser tilbake på et år hvor mange av artistene våre har levert fabelaktig gode og viktige album: Andreas Utnem, Marthe Wang, Marjan Vahdat, Ljom, Vrang, Magnus Grønneberg, Mahsa Vahdat/Coskun Karademir, Randi Tytingvåg og Tania Saleh har alle fått særdeles god mottakelse av kritikere i inn og utland. Vi har hatt en formidabel økning av aktiviteten i Kulturkirken Jakob med en nylig avviklet julesesong som ett av flere høydepunkt. Nå står vi på terskelen til et år hvor vi gleder oss til at mange spennende utgivelser skal presenteres. Vi kan nevne fem sterke kvinner: Maria Solheim, Ellen Sofie Hovland, Rim Banna, Marthe Wang og Dina El Wedidi, for å bare å lette litt på lokket. Vi skal også arrangere Redzone-festival i Beirut og skape nye fora og presentere sterke konserter og utstillinger i Jakob i 2018. I tillegg til at vi ser på oss selv som et viktig norsk kulturtiltak, har Kirkelig Kulturverksted et sterkt internasjonalt engasjement. Mens det er opprør i gatene i mer enn 50 Iranske byer, og mens høyrepartiet Likud har vedtatt en resolusjon om å gå inn for formalisert annektering av Vestbredden i Palestina, slik at det kan bygges flere bosettinger, feirer vi en fredelig overgang til det nye året i vårt hjørne av verden. Kirkelig Kulturverksted er engasjert i begge de nevnte landene, og vi kjenner en dyp uro over det som skjer i samfunn der flere av våre artister og samarbeidspartnere mot mange odds gjør hva de kan for å spre livsmot, håp og tro på en bedre framtid. Det geopolitiske spillet anført av USA forsterker motsetninger i Midtøsten, og avtaler som skulle bygge freden settes til side. Alliansebindinger presser Norge og andre vestlige land til en forsiktighet som nærmer seg handlingslammelse. I tider hvor politikere mangler verktøy og vågemot og hvor Norges ry for hjertevarme og inkludering står på spill, må vi som arbeider med kunstuttrykk fylle de rommene vi rår over med deltakende handlinger og tydelige ytringer med kunstens språk. Mens vi fremdeles har frihet til å ytre oss, og før det internasjonale nettmonopolenes potensial for overvåkning har nådd høyder som forhindrer oss i å agere fritt, må vi vise dyp av sannhet om livet som gjør oss klokere, og vi må våge å ta stilling til hendelser både her i Norge og i andre land hvor det betyr noe hva mennesker i vårt verdenshjørne sier og gjør. Fordi normal menneskelig aktivitet på jorda for det meste er god og derfor ikke nevnes i nyhetene, fordi det er så mange krefter i verden som uavlatelig vil det gode, og fordi en uregjerlig x-faktor i mennesket igjen og igjen har vist seg å kunne dreie historien i en uventet positiv retning, er det all grunn til livsmot, håp og framtidstro. Godt Nytt år! Erik Hillestad

Les mer

Nyhet


01/12/17

En skam å være norsk

De siste to årene har jeg opplevd hvordan kommentarer om Norge i utlandet har dreid fra respekt for vårt engasjement for fred og menneskerettigheter til undring og skuffelse over hvordan en søkkrik nasjon viser smålighet og mangel på sjenerøsitet og hjertevarme. Jeg kjenner på en stigende følelse av skam. På en internasjonal konferanse for fem år siden møtte jeg en brite som for spøk sa at «Norge er ikke noe land, det er en NGO med passkontroll». Denne karikaturen sa noe om det positive bildet verdenssamfunnet tradisjonelt har hatt av Norge. Men to faktorer har i det siste ført til endring i oppfatningen av landet vårt: Innvandringspolitikken har dreid fra å gjøre Norge til en trygg havn for nødstedte flyktninger til å bli et av de strengeste landene i Europa med en praksis som av FN og flere internasjonale organisasjoner anses for å være inhuman. Og samtidig har vi flyttet bistandskroner fra prosjekter i fattige land til å dekke kostnader i Norge, knyttet til flyktningene. At denne utviklingen finner sted samtidig med at vi har fått en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet frikjenner ikke andre politiske partier fra medansvar. Det fortvilte er at vi ser ut til å venne oss til å akseptere vårt nye image. Endringen i oppfatningen av Norge er et varsku for oss. Forstår vi hva vi er i ferd med å gjøre? Vi er nasjonen som deler ut Nobels fredspris. Har vi glemt at vi forvalter en arv etter Fridtjof Nansen? Er Øverlands dikt om å «ikke tåle så inderlig vel ...» – det som leses i NRK nyttårskvelden – i ferd med å bli pynt? Kan vi være bekjent av å opptre som en inhuman nasjon i en kriserammet verden? Kan vi ha en innvandringsfiendtlig politiker som medlem av Nobelkomiteen i en tid hvor murer mellom nasjonene svekker muligheten for fred? Vedtaket om at «oktoberbarna» skal få anledning til å få gjenopptatt sine saker var gledelig, og det er av betydning at regjeringen er fratatt instruksmyndighet overfor UNE i disse tilfellene, men det er ingen grunn til å være trygg på at dette medfører annet enn en utsettelse av returen for et betydelig antall av de personene det gjelder. UNE har lang praksis for å tilsidesette hevdvunne rettsprinsipper som at tvil skal komme tiltalte til gode. Samme instans vektlegger signaleffekter og «innvandringsregulerende hensyn» foran alle andre. Derfor er det god grunn til å frykte at verden vil se at en nasjon som ligger i verdenstoppen i velferd og rikdom fortsetter å returnere barn til en usikker og risikofylt tilværelse i et land de knapt har noe forhold til. Vi lever i en tid som krever særskilte tiltak. Den globale uretten kan ikke vare, og den dramatiske økningen av flyktninger som følger av flere kriger vi og våre allierte har tatt del i og til dels forårsaket, stiller verdenssamfunnet overfor en situasjon der det er kortsiktig politikk å mure seg inne som en beskyttelsesmanøver for kulturarv og velferd. Verden er i stor forandring, og dersom vi ikke aksepterer at dette også må gjelde vårt land, vil muren vi bygger rundt oss selv en dag briste. Da risikerer vi å se langt mer ødeleggende konsekvenser enn de som kan komme av en aktiv, villet og styrt immigrasjonsprosess, der åpenheten og hjertevarmen som i sin tid møtte Europas fordrevne under og etter siste verdenskrig igjen kommer til anvendelse, også i Norge. https://www.nrk.no/ytring/en-skam-a-vaere-norsk-1.13787890

Les mer

Nyhet


20/11/17

Kjære Rikard

Vi ba deg bli med på albumet Desemberbarn fordi vi så at du og Kari Bremnes i felleskap ville kunne tilføre noen av julens sanger et nytt uttrykk. Siden reiste vi til Argentina sammen og laget en hyllestplate til tangokongen Carlos Gardell, en av sangkunstens mange mytiske skikkelser som føyde seg inn i rekken av kunstnerprofiler du elsket å løfte frem. Du ga publikum i Kulturkirken Jakob mange store opplevelser og deltok på KORK’s julekonsert der som det også ble plate av. Sist vi opplevde deg hos oss var for ett og et halvt år siden. Da ga du oss din praktfulle Jacques Brel-forestilling – en fortelling om en annen sangpoet og skuespiller som levde sterkt og døde ung. Kirkelig Kulturverksted vil savne deg dypt. I takknemlighet Erik

Les mer

Nyhet


23/05/17

Fortellingenes kraft

Med ordets og troens makt kunne vi organisere tusener til felles store løft og krysse hav, temme naturens krefter, overvinne de store landdyrene, skape imperier og bokstavelig talt flytte fjell. Seinere kom det ene teknologiske fremskrittet etter det andre, de siste århundrene med en kraft som også har potensial til selvutslettelse. Gjennom menneskets historie har evnen til å skape og tro på fortellinger fått avgjørende betydning når stammen, nasjonen eller imperiet har samlet seg om myter og historie. I vår tid er disse felles referansene i ferd med å forvitre. En aggressiv profittjakt og globalisert liberalisme har svekket nasjoners og unioners evne til å samle innbyggerne til én felles fortelling. USA er landet som mer enn noe annet har ribbet sin befolkning for slike felles referanser. En kommersialisering av definisjonsmakten paret med teknologiske muligheter for ensretting har skapt lukkede rom der motforestillinger mot en sosial gruppes syn blir betraktet som fiendtlige, og der hver del av samfunnet dyrker sin ene uimotsagte sannhet. Det er paradoksalt, for dette landet har lovprist friheten til å kunne ytre seg, og man skulle tro at frie valg gir videre horisonter. Men hva hjelper det, når både teknologien og markedet er på latskapens side og hjelper befolkningen til å søke bekreftelse i stedet for å gi tanken nye utfordringer? Resultatet er et dypt splittet samfunn. Det har vært splittet lenger enn mange har vært klar over. Først gjennom prosessene rundt siste presidentvalg har dybden og dimensjonene over kløftene mellom de ulike gruppene kommet til syne for en hel verden. I Europa ser vi liknende utviklingstrekk. Og globalt er vi alle utsatt for de samme kreftene som tørker ut og svekker kraften i det samfunns-limet som skapes av en felles fortelling. Mange faktorer har bidratt negativt. En av de nyeste er nettbasert nyhets- og kunnskapsformidling som forsterker allerede rådende oppfatninger innen en sosial gruppe. I samfunn med store forskjeller og motsetninger får denne faktoren mangedobbel kraft. I Norge er vi bedre stillet enn mange land og regioner. Selv om vi utsettes for de samme globale utviklingstrekkene innen teknologi og media, så har vi fortsatt en grad av likhet og mange nok elementer som forener oss. Enn så lenge har vi politiske partier som i stor grad deler samme grunnfortelling om hvem vi er som folk, vi har en distriktspolitikk som varierer i styrke fra parti til parti, men som ingen kan stryke fra dagsorden. Vi har også ett dominerende kringkastingsselskap som riktignok har delt oss opp i sosiolekter av ulike slag med sine mange kanaler, men som likevel skaper møtepunkter for hele befolkningen. Og vi har kongehuset som har maktet å fornye en felles visjon om Norge på en inkluderende måte. Det skal stor visdom til både for politiske ledere og for folk i sin alminnelighet å navigere godt i tiden som kommer. I første omgang er det viktig å definere, styrke og utvide alt som forener og være nøye med å inkludere alle grupper i den store fortellingens ”vi”. Dernest må vi ta religionenes potensial til å samle alvorlig: Ved å anerkjenne deres betydning - og ved å være kritiske når de knyttes til makt, blir hegemoniske eller misbrukes til å fremme splid. Erik Hillestad, mai 2017

Les mer

Nyhet


18/05/17

Nye anklager mot artisten Ferhat Tunç

Det henvises til Tunçs Twitter-innlegg det siste året om arrestasjoner av HDP-partiets parlamentsmedlemmer. Selv kommenterer han dette slik: "Alle mine innlegg på Twitter med kritikk av arrestasjoner av parlamentsmedlemmer og borgmestere, spesielt fra Folkets demokratiske parti (HDP) føres i saken som bevis for at jeg har begått kriminelle handlinger. Tunç er forberedt på en fengselsdom, slik mange artister, journalister og intellektuelle i Tyrkia risikerer i dag. I neste uke må han møte rettsapparatet i Tyrkia. I samarbeid med UD har KKV utgitt to plater med Ferhat.

Les mer

Nyhet


27/04/17

Velkommen til KKV Crossing Borders!

Fra sin begynnelse i 1974 var KKV et norsk fenomen som forholdt seg kun til norske og iblant svenske artister. Men fra begynnelsen av 90-årene startet vi en internasjonal virksomhet med artister fra Latin-Amerika og møter mellom disse og norske utøvere. Seinere i samme tiår jobbet vi på tilsvarende måte med artister, musiker, grupper og kor fra Russland, Aserbaijan, Japan, Pakistan, Sør-Afrika, Tanzania og Kenya. Men fra slutten av 2002 da vi startet prosjektet ”Lullabies from the Axis of Evil” begynte vi å gi en markert høyere prioritet til våre internasjonale prosjekter med fantastiske stemmer fra Midøsten: Først og fremst Mahsa og Marjan Vahdat og unge kvinnestemmer fra Iran, Rim Banna og andre fra Palestina, Tania Saleh og chanters og kor fra Libanon, Dina El Wedidi fra Egypt, Ferhat Tunc fra Tyrkia. Lullaby-prosjektet og seinere ”Songs Across Walls of Separation” (2008), ”Scent of Reunion” (2009) og ”Songs from a Stolen Spring” (2014) brakte oss i kontakt med store sangere fra Amerika, England og andre vestlige land. KKV begynte REDZONE-festivalene i 2013 i samarbeid med Mawred i Egypt og i mange år har vi også jobbet med Edward Said National Conservatory of Music i Palestina for å bygge studio i Ramallah og et distribusjonsnettverk i Midtøsten og Nord-Afrika. Arbeidet vårt i Midtøsten er støttet av Utenriksdepartementet. I denne Facebook-profilen vil vi fortelle dere om reisene, opptakene, konsertene og arrangementene som er knyttet til vårt langsiktige arbeid med våre internasjonale prosjekter. Velkommen til å utforske og dele KKV Crossing Borders!

Les mer

Nyhet


02/03/17

Påske og pasjon 2017

Nettstedet www.paskeogpasjon.no viser bredden i programmet som blir tilbudt befolkningen i Bispedømmene Oslo, Borg, Tunsberg og Agder & Telemark fra 2. april til 4 juni. Hvorfor Påske og pasjon? Det eneste målet vi har er at påskefortellingen ikke skal bli borte. Dramaet knyttet til påskefortellingene er viktig i mye av verdenslitteraturen. Det er ikke nødvendigvis slik at kirken kommer nærmest grunnstrengene i fortellingene. Noen ganger er teateret eller den visuelle kunsten nærmere. Vårt ønske er at påskens innhold ikke skal forvitre verken ut av språket eller bevisstheten i kunst- og kulturfeltet. Det tror vi Påske og pasjon kan bidra til. (Vårt Land 2.4.2011).   Påske og pasjonsprosjektets ramme 64 Opplevelsesdager. Fra inngangen til den stille uke til 1. pinsedag. Pasjon er lidelse og lidenskap. Lidelse i møte med verdens dødskrefter. Lidenskap i møte med livets muligheter. Påske er fortellinger som former vår kultur og driver mennesket til frihet. 12 – 12 Gamle Aker For 4 året på rad vil 12 skjønnlitterære forfattere skrive hver sin skjønnlitterære tekst – med utgangspunkt i stedet Gamle Aker kirkegård og Gamle Aker kirke – og urfremføre disse (samme sted) fra kl 23. på skjærtorsdag. Forfatterne som deltar i 2017:  Erland Kiøsterud, Ingvild Lothe, Øystein Wingaard Wolf, Ida Hegazi Høyer, Gunstein Bakke, Marie Aubert, Joakim Kjørsvik, Inger Bråtveit, Torgeir Rebolledo Pedersen, Ane Nydal, Håvard Syvertsen, Frederik Svindland. Her kan du oppleve urfremføringene fra 2016 på film: https://vimeo.com/album/3873049

Les mer

Nyhet


27/02/17

Legg øret til jorden GARDENS SPEAK

Installasjonen tar utgangspunkt i hendelser under den syriske borgerkrigen og er skapt av den libanesiske kunstneren Tania El Khoury. Utgangspunktet for «GARDENS SPEAK» var oppdagelsen av at over hele Syria skjulte mange private hager kroppene til døde aktivister og demonstranter. Disse skjulte gravene, beskytter de levende, ved at informasjonen om de døde og deres familier ikke kommer i regimets hender. «Disse begravelsene er ofte en motstandshandling», sier El Khoury. «Begravelser i Syria fører ofte til flere dødsfall: det har vært tilfeller av skyting på kirkegårder mens begravelser foregår, og i noen tilfeller før begravelsen, kan også familier bli bedt om å signere dokumenter som frifinner Assad-regimet for ansvaret for dødsfallet.  Derfor bruker folk sine egne hager som gravplasser for sine falne sønner, døtre, mødre, fedre. «Gardens Speak» reflekterer El Khourys økende interesse for muntlige historier. Hun ble først klar over fenomenet med slike profane begravelser i Syria etter å ha sett et bilde på sosiale medier av en mor som gravde en grav til sin sønn i sin egen bakhage. Når hun etterforsket videre, kom hun over mange historier om slike hemmelige begravelser. «GARDENS SPEAK» –  gir dem tilbake en stemme, og en symbolsk gravstein for de anonyme umerkede gravene. Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Fritt Ord og UD. Visninger: Tor 23.2 kl. 13.00 (Pressevisning) Fre 24.2 kl. 14.00, 15.30 og 17.00 Lør 25.2 kl. 12.00, 13.30 og 15.00 Søn 26.2 kl. 18.30 Man 27.2 kl. 14.00, 15.30 og 17.00 Tir 28.2 kl. 14.00, 15.30 og 17.00 Fre 3.3 Syrian Prayers (se over) Søn 5.3 kl. 18.30 Man 6.3 kl. 14.00, 15.30 og 17.00 Tir 7.3 kl. 14.00, 15.30 og 17.00 Hver visning tar ca. 40 minutter – anbefalt aldersgrense 14 år. «This piece will change the way you think» ★★★★ What’s on Stage «Eerily absorbing» ★★★★ Evening Standard “Out of the most specific experience, Tania El Khoury crafts something massive.” – Paul Mason, Channel 4 Trailer Video: https://vimeo.com/101778745 Credit: Gardens Speak by Tania El Khoury Production Manager: Jessica Harrington Research Assistant and Writer (Arabic): Keenana Issa Calligraphy and Tombstones Design: Dia Batal Set Design: Abir Saksouk Sound Recording & Editing: Khairy Eibesh (Stronghold Sound) Co-commissioned by Fierce Festival, Next Wave Festival, and Live at LICA. Developed through the Artsadmin Artists’ Bursary Scheme. Supported by Arts Council of England and British Council. About the artist: Tania El Khoury is a live artist working in London and Beirut. She creates interactive installations and performances in which the audience is an active collaborator. Tania’s work has been shown in five continents in spaces ranging from museums to cable cars. She is the recipient of the Total Theatre Innovation Award and the Arches Brick Award. Tania is associated with Forest Fringe and is co-founder of Dictaphone Group, an urban research and site-specific performance collective in Beirut.

Les mer
  • ‹
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • ...
  • 22
  • 23
  • ›
Kirkelig kulturverksted

HAUSMANNSGT. 14
PB 4684, SOFIENBERG
0506 OSLO, NORWAY


jakob@kkv.no
22993450
Vil du ha nyheter fra oss?

© Kirkelig Kulturverksted 2025

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler

Vi bruker Google Analytics for å analysere bruksmønstre og gi deg en bedre bruker- og kjøpsopplevelse. Disse kapslene knytter din nettleser til klikk du gjør på siden, men er i øvrig anonymisert. Vi gjør oppmerksom på at å avslå bruk av cookies / informas

Innstillinger for informasjonskapsler

Nettsiden bruker tre nivåer av informasjonskapsler. Du kan justere innstillingene når som helst.

er informasjonskapsler som sikrer at nettsiden fungerer som den skal.

er nødvendig for spesifikk funksjonalitet på nettside. Uten de, vil deler av nettsiden ikke fungere.

tillater oss å analysere bruk av nettsiden og forbedre brukeropplevelsen.

tillater oss å personalisere din opplevelse og sende deg relevant markedsføring.